Ferdig sonet

Telefonen ringer. “Hei, det er Friomsorgen. Vi er hjemme hos deg om 3 minutter for å koble av fotlenka”.

Jeg føler meg svimmel. Grunnen for det er så enkelt som at jeg brukte 5 timer på å sovne i går, fordi jeg var så utrolig spent. De ringer på døren. Det står to betjenter på døren, hvor den ene holder en stor bag. “Du kan gå ned og hente sentralen”, sier den ene betjenten. Sentralen, som ligner en slags gammel telefon, har stått i vinduet i kjelleren i 3 måneder. Den har vært koblet opp mot lenken rundt foten min som har registrert om jeg har vært hjemme, eller ikke. Jeg drar ut kontakten, ikke noe som bør være en big deal, men det føles helt fantastisk. “Her, ta saksen, så kan du klippe av lenken”, sier hun. Den tykke plastlenken klippes rett av, og betjenten sier “Da er du ferdig med oss, lykke til videre”. Jeg snur meg og der står mamma med tårer i øynene og omfanger meg.

Ferdig med straffen

I dag er det akkurat på dagen 11 måneder siden jeg ble innlagt på akuttpsykiatrisk. 20 måneder siden jeg gjorde det dummeste valget i livet mitt, 14 måneder siden jeg fucka opp igjen og 9 måneder siden jeg ble dømt til fengsel.

Det føles på mange måter som jeg har vært innesperret siden den dagen jeg begikk handlingene, men i en slags psykisk form for innestengelse (selvhat, selvforakt, skam m.m.).

1. november 2019 ble jeg for første gang fysisk innesperret i form for å være innlagt på akkutt psykiatrisk. Siden februar har jeg sonet både dom i fengsel og på fotlenke. Det har vært en utrolig spesiell opplevelse, spesielt da korona kom. Dette medførte at fengselet plutselig kastet meg ut av fengslet, før de ombestemte seg og godtok at jeg kunne komme tilbake. Men det medførte at jeg ble kastet inn i høysikkerhetsavdeling i isolasjon i 2 uker, hvor vi ble til tider behandlet strengere enn de som sitter for terrorisme og drap. (isolasjon i over 23 timer i døgnet)

Resten av soningen var forsåvidt så grei som man kan få det, og jeg har ingenting vondt å si om behandlingen utenfor isolasjonen. Men fengsel er fengsel, det er ikke hotell som mange som har gått på livet harde skole kommenterer i enkelte kommentarfelt.

Veien gikk videre til fotlenkesoning på siste del av straffen. Det høres sikkert lett ut, men det er mye strengere enn folk flest tror. Den psykiske belastningen fotlenke gav, var nok værre enn det jeg selv forventet. Om jeg ikke hadde hatt utdanning og behandling å gå til, ville jeg trolig høyst vurdert å sitte i fengsel fremfor fotlenke.

Det er nok vel og merke ikke meg som hadde den tyngste psykiske belastningen. Dette har gått hardt utover familien min og mine nærmeste, kanskje spesielt mamma, som jeg tror har en skyldfølelse, noe hun absolutt ikke skal ha. Dette er “all on me”.

En epoke over

De siste ukene har vært utrolig tunge for familien min, av noen helt andre grunner enn denne bloggen handler om. Det er da spesielt deilig følelse å være ferdig med denne epoken i livet mitt og legge lokk på den for godt. En epoke jeg aldri vil, eller forsåvidt aldri skal, oppleve igjen.

At epoken er over måtte rett og slett feires med min første drink på rundt et år, digg. Denne kvelden skal jeg nyte.

Veien videre

Veien videre blir først og fremst å fortsette å gå til behandling for pengespill, betale tilbake de fra Finn, fortsette utdanningen og se fremover.

Straffen er tatt og gjennomført, nå ser jeg frem til å gjøre opp for meg.

 

Peace out,
Sigurd

 

Sosiale medier:

Følg meg på:

Facebook

Instagram

 

———————-

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Kjære mamma
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap
Pengespillpolitikk – En optimal løsning
Nettroll og hat

 

Fra fengsel til fotlenke

Endelig kan jeg avslutte et kapittel i livet mitt, fengsel.

Tre måneder har gått, og jeg oppfylte kravene for fotlenke, som gjør at jeg endelig kan gå over til å sone de tre siste månedene med lenke.

Mye har skjedd siden jeg dro inn. Å slippes løs etter å ha vært inne en stund føles veldig rart. Følelse av skremmsel, lettelse, skyldfølelse, skam, angst og glede gikk gjennom hodet mitt, noe som gjør at man blir ekstremt svimmel og rar.

Lenken

Turen fra Hustad gikk rett til Molde hvor jeg ble pålenket en litt ubehagelig, men relativt liten lenke rundt foten.

Den er heldigvis lett å skjule under sokken og buksa.

Jeg fikk sendt med meg en sentral som ligner rett og slett på en gammeldags telefon. Der er ingen GPS i lenken, så den registerer kun om jeg er hjemme eller ikke.

Når jeg er hjemme, har jeg lov å være innenfor husets fire vegger, samt platting/veranda. Jeg har ikke lov å gå ut i hagen eller til postkassen/garasjen.

Jeg får 5 timer permisjon i uken, som er forhåndsbestemt, disse kan jeg bruke på handling, besøke venner, eller hva enn jeg vil.

 

Rehabiliteringen

Et av kravene for å få lenke er at man skal være sysselsatt 20 timer i uken. I august skal starte på et nettstudie i Cyber Security som oppfyller kravet. Men frem til det er det bestemt at jeg kan gå fjelltur som et alternativ. Det betyr at jeg skal gå 3 timers fjelltur på en forhåndsbestemt hver dag.

Ruten jeg skal gå er opp skiheisa ved Emblemsfjellet og rundt i det området. Jeg må gå den hver dag mellom kl 12. og kl 15.

 

Strengt

Når jeg går turer må jeg gå presist kl 12, ikke 5 minutter før eller 5 minutter senere. Det samme gjelder når jeg kommer tilbake fra turen. Om jeg er forsein eller for tidlig, går det en alarm hos vaktsentralen.

Det samme gjelder sonen, om jeg går ut i hagen eller til postkassen, går alarmen. Om alarmen går, risikerer jeg å bli ført rett tilbake til nærmeste fengsel.

De skal ta flere stikkprøver i uken. Dette inkluderer uanmeldte besøk hjem hvor de tester meg for alkoholinntak. De kontrollerer også at jeg går riktig rute på tur.

Det er strengt, og det er bra det er strengt. Det er tross alt en del av soning, og skal tilsvare fengsel.

 

Kravene for å få fotlenke er forøvrig:

– Dom på under 4 måneder, eventuelt 6 måneder til forventet prøveløslatelse, med minstekrav om å sone 1/3 av fulltid i fengsel

– 20 timer sysselsetting i uken

– Alkohol- og rusfrihet til enhver tid

– Ikke volds- eller seksualforbrytelse

– Ingen pågående saker hos politiet

– Lav gjentakelsesfare

Det positive og negative

Det positive med fotlenke er at jeg får mulighet til å skaffe meg inntekt igjen, som gjør at jeg kan fortere få betalt tilbake de siste som jeg svindlet på Finn. Samfunnet sparer også titalls millioner kroner i året på å ha personer på lenke, istedenfor i fengsel.

Det “negative” er jo at det er en mildere form for straff, så at jeg på en slags måte slipper billigere unna. Straffen er frihetsberøvelse, noe jeg helt klart mister med lenke, men den er åpenbart ikke så psykisk tung som fengsel. Dette kan jo kanskje være støtende for noen. Jeg fortjener jo straffen min, men jeg er uendelig glad for at jeg kan fokusere på å komme meg videre i livet nå og få  fortere gjort opp for meg økonomisk.

 

Blogging

Jeg er veldig usikker på om jeg skal fortsette med blogging, men jeg tenker iallefall å lage en slags serie med blogginnlegg som handler om hvordan det er å sone med lenke.

 

 

Følg meg gjerne på Facebook

Peace out,

Sigurd

 

 

Da er vi i Oslo hos TV2

Det er så sprøtt at det har gått så langt. Et enkelt lite spontant innlegg på Facebook har ført til 30.000 lesere på bloggen, hovedreportasje på TV2 Nyhetene, direkteintervju hos Nyhetskanalen og i dag ble jeg og mamma flydd ned på TV2s regning og skal på God Morgen Norge i morgen tidlig. 

 

Det blir vel sånn når man brenner for et tema. Jeg håper inderlig at det blir satt mer fokus på, slik at andre personer har slitt med noe av det samme jeg kan gjøre, kan få hjelp. Det er også så utrolig mange politiske tiltak som må til, men det orker jeg ikke å skrive om her. (Pssst, hvis dere leser dette “NRK Debatten”, then you know what to do).😉

 

Dette blir nok garantert tøffest for mamma. Hun har ikke vært fremme og uttalt seg om saken enda, så dette blir nok veldig spesielt for oss begge. Likevel må jeg faktisk innrømme at jeg ikke er nervøs, jeg syntes det føltes mye mer ubehagelig da jeg skulle på Nyhetene.

 

Uansett, tune inn på TV2 kl 07:39 i morgen tidlig hvis dere vil se innslaget om hos. Dette blir ufattelig spennende.

 

Nå skal jeg prøve å få meg litt søvn, slik at jeg ikke ser ut som en forvillet Ålesunder i morgen. Uansett så vil nok sminken kanskje skjule det, håper jeg!

 

 

“God natt, Norge!”

Crazysig

 

 

Dette har depresjon gjort med kroppen min

Siste 2-3 årene har jeg vært deprimert, spesielt siste året. Dette har ført til at jeg har forandret levemønster og livsstil. Kroppen min har skreket etter hjelp, mens jeg har teipet en gaffateipt rundt “munnen” og ignorert skrikene fra kroppen.

 

5 år siden

For 5 år siden fullførte jeg førstegangstjenesten med deltakelse i verdens største marsj i Nederland. Vi var 10.000 militær og 40.000 sivile som gikk 178km på 4 dager. Forma mi var toppers og kroppen min var fornøyd. Jeg var faktisk også helt ok fornøyd med kroppen min, eller rettere sagt, jeg tenkte ikke noe over det.

 

De 3 siste årene mine har vært piss, direkte piss. Jeg har vært deprimert uten å vite om det, men fant det ut for fullt da depresjonen begynte å blomstre nå siste halvåret. Dette har ført til at jeg har mistet motivasjon til å trene, jeg orker ikke å være våken om dagen (natten føles tryggere), jeg gjemmer meg mye alene, orker ikke å ha så mye sosial kontakt, jeg har overspist junkfood og rett og slett blitt en slappfisk som har gått opp i vekt.

 

5 år senere…

Forrige uke var jeg på en kjapp visit hos fastlegen, jeg ville i grunn kun få ut noen nye resepter på en anti-depressiv jeg bruker til søvn ved behov. Sjeldent jeg bruker den siden bivirkningene er tunge, men den er nice å ha ved kriser. Legen bestemte seg for at han ville bare ta en kjapp blodprøve av meg mens jeg enda var der for å sjekke hvordan jeg ligger an i diverse verdier. Det ble verre enn jeg trodde

 

Kroppen min har visst blitt er rotverk🤷‍♂️

 

Mangel vitamin-D.

Kan forårsake: Tretthet, prikkninger, muskelsvakhet og muskelskjelett smerter.

 

For mange hvite blodceller

Okei what?! Skal ikke gå så veldig detaljert inn på hva de gjør, men de tilhører immunforsvaret. Har man mange, kjemper de som regel en infeksjon. Jeg har trolig mange pga. høyt emosjonelt stress.

 

Forhøyet leverparameter

Dette får man som regel hvis man drikker mye alkohol som kan skade leveren. Jeg har knapt drukket alkohol siste halvåret, så gud vet hva som er grunnen for dette.

 

Høyt kolesterolnivå

Dette er ganske synonymt med dårlig kosthold og aktivitetsnivå. Snakk om å tatt på ferken av legen😭 flaut.

 

Hvorfor vi må være åpen om psykisk helse

Alt dette henger nok sammen med depresjonen, desverre. Nå går jeg på en haug med medisiner og føler meg som en pensjonist mens jeg sluker i meg mixture. Jeg som knapt aldri hadde tatt en tablett frem til nå. (sett bort fra paracet)

 

Depresjon gjør ikke bare en person nedstemt og trist, det gir mange bivirkninger også.

 

Det er derfor det er viktig å snakke om depresjon og hjelpe å luke det bort. Det er greit å ha det jævlig innimellom.

 

Noen mener vi bør holde kjeft

Det var irriterende å lese uttalelsen Aftenposten gjenfortalte for et par uker siden, hvor det ble sagt at man ikke skal snakke om psykisk helse. Har helt motsatt inntrykk etter å ha møtt depresjon både selv, og via andre når jeg har vært innom distriktspsykiatrisk. Man må være klar over man kan være deprimert. Det er skummelt å gå rundt deprimert når man ikke er klar over det selv.

 

Skål for mixturen! (og kryss gjerne tær og fingrer for at den skal funke),

Crazysig

 

Liverpool betyr så uendelig mye

Jeg sank som en potetsekk ned på kjøkkengulvet med kniven i hånda. Jeg hatet meg selv så mye at jeg var klar til å avslutte alt. Tårene gjorde det vanskelig for meg å se, men jeg klarte skimte de svære ordene som står på hånden jeg holdt kniven i. “You’ll Never Walk Alone”.  

Tatoveringen

I 2017 bestemte jeg meg for å ta “You’ll Never Walk Alone” tatovering. Familien min var selvfølgelig ikke så veldig begeistra for at min første tatovering skulle være en gigantisk YNWA tatovering over hele armen. Jeg var forsatt like bestemt på at dette skulle jeg, You’ll Never Walk Alone betyr mer enn Liverpool, det er en helt rå setning og har enorm betydning. Lite visste familien at den skulle bli skjebnesvanger og spille en rolle på et tungt punkt i livet mitt.

 

Fotballinteresse som liten

AaFK var laget i mitt hjerte da jeg var liten. Vi hadde bare NRK og TV2, slik at det var ikke så mye engelsk eller internasjonal fotball i barndommen. Det var de lange turene opp til Kråmyra for å sitte i fjellskråningen og slafse i meg ei pølse mens giganten Tor Hogne Årøy stanget inn mål for morro som gjaldt.

Lidenskap for Liverpool

Da jeg var rundt 7 år begynte jeg å få sansen for Liverpool. Hvorfor? Riise. Ålesunder som spilte for en så svær klubb var så kult! Jeg fikk så og si aldri sett kampene, men da vi fikk en stasjonær datamaskin i hjemmet, brukte jeg alltid å klistre meg til VG Live for å følge med. Alltid like stas når det plinget inn at Riise scoret! Lite viste jeg på det tidspunktet at Liverpool skulle bli min aller største lidenskap.

 

Min store kjærlighet til det engelske laget utviklet seg i takt med min egen aldring. Da jeg begynte på ungdomskolen fikk vi endelig Premier League kanalene, og nå snart 15 år senere har jeg aldri gått glipp av en kamp. Min første store kjærlighet var ikke de fine jentene i klassa, tvert imot, jeg var den rare nerden som forelsket meg i et fotballag. I skoletimer hvor vi fikk være på datarommet, sniktittet jeg bestandig på konseptbilder av “New Anfield” eller leste meg opp på Wikipedia om spillere. Hjemme, mens jeg burde gjøre lekser og lese på naturfag eller regne matematikk, satt jeg og så på juniorkamper live fra LFC TV isteden. Husker spesielt tiden jeg fulgte Sterling og Suso nøye på akademiet, hadde vel og merke mest tro på Suso, den nye Xabi Alonso! Sterling? pfft.

 

Min første tur

I 2013 jobbet jeg i oppvasken på en kafé, opptil 8 timer hver lørdag med kun en ting i fokus, Liverpool. I 2014 dro jeg og faren min over og jeg fikk endelig se mitt kjære Liverpool. Plassene våre var rett bak målet, rad nr.4 tror jeg det var. Etter 19 minutter hadde Skrtel scora 2 og Liverpool leda 4-0 mot Arsenal. Det største inntrykket mitt fra kampen var kanskje da jeg hørte mitt store ikon Gerrard kjefte på en vakt som ga ballen til Arteta da Arsenal fikk hjørnespark. “DONT GIVE HIM THE BALL SO F*ING FAST!” brøt Gerrard ut mens han stirret intenst med sine illsinte øyne rett på vakta. Liverpool leda 5-1 på det tidspunktet. For en legende!

 

Finalen 2018

Jeg var selv ganske aktiv på Liverpool FC sitt engelske supporterforum, hvor jeg møtte noen briter som jeg begynte å spille FIFA med i 2011. 7 år senere spilte Liverpool sin første Champions League finale på 13 år mot Real Madrid, i Kiev. Jeg fikk ikke billetter til Kiev, så da dro jeg likesågodt til Liverpool for å oppleve ekte stemning med mine britiske “FIFA venner” og ekte scousere (kallenavn til folk fra Merseyside, Liverpool). Vi så kampen på storskjerm inne på Anfield, nesten bedre enn Kiev det 😉 Resultatet gidder jeg ikke å skrive her, men for en rå opplevelse likevel! Kl 04 sang vi som idioter i gatene i Liverpool. “Win as champions, lose as champions”

 

Finalen 2019

Dette var rått!!

Jeg gjorde selvfølgelig det samme da vi kom til finalen i 2019. Etter første semifinale hadde selv Liverpool så lite tro på avansement, at de leide ut Anfield til det gamle guttebanden “Take That” når finalen skulle spilles. Alle kjenner historien. 4-0 over Barca og Liverpool videre til finalen. Vi endte opp på en lokal legendarisk pub, The Sandon, hvor Liverpool FC ble stiftet! Å se Liverpool vinne løfte Champions League trofeet der er noe av det råeste jeg har opplevd. Selve Liverpool var i fullstendig meltdown og det var folk overalt i gatene! Ikke nok med det, men jeg fikk møte bestevennen min fra fifa og playstation for første gang!

 

 

We are Liverpool, this means more

For de fleste andre supportere, så høres nok både “You’ll Never Walk Alone” og “We are Liverpool, this means more” veldig klisjé ut, men det er faktisk noe spesielt med denne klubben. Jeg angrer ikke et sekund på min tatovering, den betyr så mye mer. Den var nok med på å redde livet mitt.

 

PS: Fredag er vi gjester på God Morgen Norge!

Følg meg gjerne på Facebook

Peace out,
Crazysig

 

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap

 

 

 

 

Motbakken

Se for deg at du skal løpe opp et enormt fjell med en 20kg ryggsekk. Starten går fint, men etter et par timer kjenner du virkelig på slitet og innser at du bare har kommet deg 1/100 av veien opp, og det er ingen vei tilbake.

 

Slik føler jeg det nå. Jeg er rett og slett inne i en drittperiode, iallefall når det kommer til hva jeg har av overskudd. Siste uken har vært mildt sagt intens. La meg summere:

 

– Avslag på videre opphold hos distriktspsykiatrisk
– Det er meldt tvilsmelding om meg angående utdanningen min (som forventet)
– En parallel sak til tvilsmeldingen angående om jeg kan fortsette på utdanningen min pågår forsatt, grunnet dommen
– Hustad fengsel ringte og sa de har mottatt dommen
– Stort intervju hos TV2
– Samtidig skal jeg ha overskudd til å studere og være på skolen hver dag.

Måten jeg reagerer på dette er hovedsakelig at jeg er stuptrøtt 24/7, føler meg dønn utslitt og trives best å være våken på natta. Alt føles så mye mer trygt og rolig om natta.

Angående avslaget på videre oppfølging hos distriktspsykiatrisk, så syntes jeg nesten det er greit. Skulle jeg dratt inn på et nytt opplegg der, ville det vart i 8 uker og det hadde kræsjet totalt med skolen. Jeg hadde utvilsomt hatt godt av det psykisk, men jeg har liksom ikke tid til det nå.

Utdanningen

En naturlig konsekvens av det jeg har gjort, og åpenheten min, vil være at det vil bli utfordringer i forhold til at jeg studere sykepleie. Dette visste jeg fra første sekund, slik at jeg gikk selv til studielederen og gruppelærer min i november og orienterte om saken. Jeg spurte rett ut om jeg kan fortsette, samt om jeg er skikket til dette.

Studielederen sa at han ikke så noen direkte grunner til at jeg må avslutte, det var heller ingen grunn til at han måtte gjøre noe aktivt i forhold til skikketheten min. Til tross for dette, så sa han at de må naturligvis behandle alle eventuelle tvilsmeldinge som kommer inn.

Mandag denne uken fikk jeg et brev fra NTNU. Det er meldt inn en tvilsmelding om meg, fra en faglærer som har sett innleggene mine. Jeg har i grunn bare ventet på at dette skulle skje, så kjenner det skal bli godt å få saken behandlet etterhvert, uansett utfall. Likevel er det utrolig ekkelt å dra på forelesninger når jeg vet at en av mine forelesere har meldt tvil om meg.

Soning

Jeg har også gått rundt å ventet på svar angående soningen. Det har vært så rart å bli dømt til 9 måneder ubetinget fengsel, så hører man liksom ikke noe om når man skal inn. Heldigvis ringte kriminalomsorgen meg i går. Damen jeg snakket med der virket veldig grei og forklarte meg at de har nå 60 dager på å kalle meg inn til soning. Ettersom jeg er student så kan jeg søke om å få den utsatt. Planen min er da å sone 2-3 måneder i sommer, slik at jeg kan få fotlenke til høsten mens jeg studerer videre. Men dette avhenger naturligvis av at jeg i det hele tatt kan fortsette på skolen.

Intervju

Så var det TV2. Da de skrev om dommen min i november, sendte jeg et ildsint forbanna brev til journalisten der jeg kritiserte hvordan han omtalte saken mens jeg var innlagt på psykiatrisk. 2 måneder senere sitter han i stuen hjemme hos meg etter mitt eget ønske, og intervjuer meg i timevis om alt mulig. Morsomt hvor fort ting kan snu?

Må innrømme at jeg fikk et kick da jeg begynte å blogge. Det var som det ikke var noe problem å slenge på seg ryggsekken og løpe opp mount Everest. Reality hit me hard this week. Nå er alt nemlig motsatt, har så vidt overskudd til å gidde å dra på do.

Peace out,
Crazysig

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

 

Første tilbakebetaling

Et steg på veien, takket være dere! Jeg mottok ca 30.000kr fra Spleisen som har gjort at jeg i dag fikk startet å betale tilbake. Pengene står på en helt egen konto i nettbanken til moren min, som kun brukes til å betale tilbake. Når jeg får stipendet kan jeg fortsette på listen. Det er litt vanskelig å velge hvilken ende man skal starte med å betale tilbake i, men for meg ble det mest logisk å betale tilbake de høyeste beløpene og de yngste ofrene. Listen som vises under her, er listen på de jeg er dømt til å betale tilbake via retten. Listen er i realiteten litt større, ettersom det er en del som ikke anmeldte meg. Jeg vil betale tilbake de også, så derfor var målbeløpet på spleisen større enn det som kommer frem her.

 

 

Det er en utrolig god følelse å få startet på dette, til og med de jeg svindlet har visst forståelse, selv om de har ingen grunn til det! Det gjør det nesten bare verre for meg når jeg innser at jeg har lurt og bedratt så gode mennesker. Bare se her!

 

 

 

Og enda ei!

 

 

Dette hadde jeg ikke fått til uten dere, så igjen, tusen takk!

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Svindelen
Kaoset
Selvmord

Peace out,
Crazysig

“Det sier kun noe om deg”

 

Helt ærlig, jeg er litt lei av støttemeldinger. Jeg liker ikke de, rett og slett. I min jakt på litt ærlige tilbakemeldinger og hva folk kanskje tenker, men ikke tør å si, valgte jeg opp temaet på et anonymt bettingforum. 

 

Du stjal BankID til mor og blæsta bort 740 000 + 100 000 + 70 000 i belånte penger. Det hadde vært ille nok om moren din var multimillionær og eide disse pengene. Så lar du søsteren din ta støyten når folk du har svindlet møter opp på døra. (Sitat: “Burkie”)

Endelig noen som er ærlig, takk Burkie.

Ja, det gjorde jeg. Jeg kritiserer hvor lett det er å få tak i kreditt. Det tok under 1 minutt å fylle ut søknaden om lån til jeg hadde 370.000kr disponibelt på kontoen fra SBanken. Selve søknaden tok under 1 minutt. Dette mener jeg fortsatt er innenfor tidsrammen før rasjonell tankegang slår inn hos en som er psykisk preget og er suicidal pga. betting. Det er skremmende at det er lettere å få en million i kreditt som er disponibelt øyeblikkelig, mens det tar flere dager å få huslån med samme beløp.

De første 340.000 spilte jeg bort samme dag. Planen var da helt klar å drepe meg selv siden jeg hadde rotet det såpass mye til og det er ikke en slik person jeg har vært hele livet. SBanken betale så ut lånet neste dag en gang til med en feil. Jeg hadde allerede tapt og svindlet for de 340.000kr så jeg var fucked uansett.

Jeg skylder fortsatt på avhengigheten, men jeg tar fortsatt fullt ansvar for egne handlinger. Jeg er fullt klar over at det var jeg som gjorde det, men jeg ville aldri i livet ha svindlet noen hvis jeg ikke var preget av spilleavhengighet.

Dommeren som dømte meg til 9 måneder fengsel sa forresten at siste året har det vært en stor økning i antall personer som har svindlet i forbindelse med pengespillavhengighet. Han mente at det er derfor det er viktig å gi en streng straff. Jeg sier ikke at det er normalt, absolutt ikke. De færreste ville gjort noe så sykt, og jeg må ta straffen min, den er fortjent.

 

Her er noen eksempler:

 

Det er også en rekke lignende hendelser, hvor situasjonene ikke har blitt politianmeldt. Da jeg ble innlagt fortalte en annen som var innlagt at moren hadde spilt bort 600.000kr av arven hennes.

Jeg tar fullt ansvar for det jeg har gjort og det er en helt syk ting å gjøre. Jeg er helt fullstendig klar over det, og det er derfor jeg har seriøst lyst å ta livet mitt hver dag. Samvittigheten dreper meg.

 

Så lar du søsteren din ta støyten når folk du har svindlet møter opp på døra. Det sier ikke en del om noen som helst, kun deg, egentlig. (Sitat: Burkie, oddsen.nu)

Det var aldri meningen. Jeg bor hjemme slik at husleien jeg betaler går til foreldrene mine. Dette har namsmannen godtatt. Hadde jeg visst at noen skulle ringe på døren hadde jeg aldri latt søsteren min åpne.

Tror du utenlandske spillselskap hadde hatt råd til å reklame på norsk tv for 850.000.000kr i 2018 hvis det ikke var mange folk som meg som spiller bort millioner? Kredittselskap ønsker forøvrig om å ha sine reklamer spilt etter spillreklamer.

 

Kilder:
Oddsen.nu
Raumnes – Verge tok opp […]
TV2 – Norsk fotballspiller svindlet personer […]
TV2 – Eksen tok opp 2,1 millioner i Jannes navn
Spillavhengighet Norge via Varden -.Kvinner ruineres av partneren

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Livreddende lillesøster
Året jeg ikke skulle fullføre
Pengespillavhengighet
Tror jeg heller hadde løpt naken ned Karl Johan

Peace out,
Crazysig

Tror jeg hadde heller løpt naken ned Karl Johan..

Spleisen er nå avsluttet! Jeg tror jeg heller hadde postet et bilde av meg naken enn å be folk om penger. Vel, jeg har vel strengt talt allerede postet et “nakenbilde”, kanskje jeg heller skal si at jeg tror jeg heller ville løpt naken ned Karl Johan, men uansett.. ENDELIG er spleisen avsluttet. Det har vært så utrolig ubehagelig å motta penger fra både kjente og fremmede at det er helt ubeskrivelig.

 

28.000kr fra 90 forskjellige personer, det er så sykt det. I tillegg til 3.500 via vippsen til mammsi som brukes også til tilbakebetaling. Se for deg over 90 personer som står på en lang rekke for å gi meg penger, hva faaaderullan liksom? Hvis man gjør det om til arbeidstimer så er det faktisk helt idiotisk å tenke på hvor mange timer folk har jobbet for å hjelpe meg. Da jeg startet innsamlingsaksjonen vet jeg ikke helt hva jeg tenkte. Det var veldig impulsivt og jeg har kjent mange ganger stikk av anger og panikk etter jeg gjorde det. Å se gamle kjente sende penger er så rart.

 

 

Et av de siste innbetalingene var av en gammel barneskolevenn som sendte 1000kr. Jeg ble helt satt ut og felte noen tårer da jeg så den. Det er så sykt egentlig, panikken slår meg og skammen fyller meg, samtidig blir hjertet mitt varmet. Dette er jo det siste jeg fortjener etter å ha brutt så mange personers tillit. Jeg er ikke en person som liker å gå gaver eller rett og slett få noe gratis, så det er helt ute av komfortsonen min og jeg er utrolig glad den er avsluttet nå.

 

De jeg svindlet har naturligvis vært forbanna på meg. Jeg har mottatt mange trusler, noen mindre alvorlige, mens noen har truet med å banke meg. Helt ærlig, så fortjener jeg truslene, men sinnet mitt klarte så vidt å overleve de. Noen har også kommet på døren og truet meg. Bare når jeg ser tilbake på de kjenner jeg pulsen stiger og selvhatet øker, men jeg må begynne å se tilbake og rydde opp. Pengene som har blitt samlet inn hjelper meg godt på veien å til å begynne i en ende og starte å de tilbake. Jeg tipper jeg får betalt tilbake rundt 6-7 personer takket være dere! Kommer nok med et nytt innlegg hvor jeg legger ved bevis at jeg har brukt pengene til å betale de jeg svindlet, men det tar litt tid før vi mottar pengene fra spleisen.

 

Elsker dere folkens, er i grunn det jeg ville si.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Fallet – Svindelen
Året jeg ikke skulle fullføre
9 måneder fengsel
Pengespillavhengighet

Peace out,
Crazysig

Året jeg ikke skulle fullføre

Godt nyttår folkens! Jeg synes det er ubeskrivelig deilig å si det, for da kan jeg legge fra med drittåret 2019, og grave det ned i en boks jeg aldri skal åpne igjen. Hadde jeg tross alt fått viljen min, hadde jeg ikke kunnet skrevet dette.

 

Det er ikke ofte jeg banner, men fyfaen for et drittår dette har vært. 2019 har vært for meg et år der jeg har sunket absolutt lavest, gått fra å være englebarn til å bli kriminell. Svindlet en rekke personer, såret minst like mange, forrådt meg selv og de nærmeste. Samvittigheten og selvhatet mitt har vært så stort at jeg har tenkt å ta livet mitt nesten hver dag. Samtidig har jeg ikke samvittighet til å forlate problemene mine ovenfor andre.

 

Som en person sa til meg, 2020 kan bare bli bedre. Det blir er år hvor jeg må fikse meg selv og ta konsekvensene for det jeg har gjort. Konsekvensene tror jeg faktisk blir bedre for meg enn den straffen jeg har påført meg selv. Jeg skal tross alt i fengsel iløpet av året, men helt ærlig så tror jeg det blir bedre å være innelåst enn de dagene jeg har gått rundt og fundert over hvor effektivt man kan avslutte seg selv på. Det er ganske jævlig å ha slike tanker, for å si det mildt.

 

Nyttårsfeiringen ble i år med familie i Trondheim. Det er veldig merkelig å skal feste året med mine nærmeste etter alt det som har skjedd, men jeg er veldig heldig som har en så god familie rundt meg. En del av meg liker det faktisk helt ærlig ikke, for jeg føler jeg bør stå på egne bein nå. Men herregud så koselig det i grunn er å feste med familien. Ikke minst har det vært utrolig kjekt å være med nevøen min som er 2 år som ikke aner hva jeg har gjort.

 

 

Slenger med et bilde sammen med søstra mi, Kaia, og mammsi.

Gir hatten min cirka terningkast 2

 

Synes forresten kongen hadde en fantastisk tale i dag. Han fortjener all den heder han kan få. Det er utrolig flott at Norge har en slik frontfigur hele landet kan samle seg under, i forhold til land som kun har sine politiske overhoder hvor meningene blir splittet.

 

Godt nyttår alle sammen! ❤️