2 uker igjen

Det er ikke lett å oppdatere en blogg når man føler på mye motgang.

De siste ukene har vært intense. Mediedekningen er en ting, mens kampen om å få lov å studere er en annen.

Jeg føler alle ser ekstra på meg nå. Om jeg går på butikken eller sitter i stua med slekta. Jeg har blitt stoppet en gjentatte ganger av fremmende som ønsker meg lykke til, noe som er forsåvidt snilt av de. Nå er det de færreste som kjenner meg igjen som faktisk stopper meg, så det er nok mange som ser og tenker “han idioten” også. Jeg synes forsåvidt det er helt greit, men det er følelsen av at alle steg man tar bli analysert av fremmede som er ekstremt ubehagelig.

Men okei, det er noe jeg har valgt selv.

Mitt ønske med dette er jo at jeg kan prøve å snu dette til noe positivt etterhvert. Med det mener jeg at jeg kan bruke erfaringen min innenfor avhengighet til å hjelpe andre som sliter med det i fremtiden. Det ser forsåvidt litt mørkt ut, jeg har blitt tatt ut av studiet lokalt grunnet skikkethetsklage, samt fakultetet sentralt i Trondheim anbefaler de som skal vurdere politiattesten min at jeg ikke får fortsette.

Helt ærlig, jeg forstår det fullt ut. Det er helt uakseptabelt det jeg har gjort, slik at jeg skjønner at de valgene blir tatt. Det er tungt, jævlig tungt, men slik er det.

Nå sitter jeg bare å lurer på hva f.. jeg skal studere nå på tredje forsøk.

Dette medfører at soningen ikke blir utsatt pga. utdanning likevel, og jeg skal mest sannsynlig inn 2. mars i Hustad fengsel, nord for Molde. Det er utrolig rart, men jeg ønsker faktisk ikke å utsette soningen uansett, jeg vil bli ferdig med dette og få meg en jobb igjen. For min egen del er det kanskje bra at jeg får en pause fra hverdagslivet og konstante påkjenninger, men jeg synes det er forferdelig å ikke ha mulighet til å ha inntekt for å betale tilbake. Samvittigheten ovenfor de jeg svindlet som må vente enda lengre på pengene er skikkelig piss!

Alle disse beskjedene, kontrameldingene, søknadene og følelsene gjør i grunn at jeg ikke orker å være så sosial på dagen, har null overskudd. Natten er eneste punktet på døgnet jeg slapper litt av og det gjør at jeg snur døgnet helt.

Jeg bør nok snu trenden ganske fort, hvis ikke blir jeg neppe populær når vi skal telles opp kl 07 hver morgen i fengselet 😶

Nettroll, selvmordsoppfordring og hat. Det er verdt det.

“Du bør hoppe fra preikestolen så du slipper å lide”
“Manipulative drittsekk”
“Når du er så dum så fortjener du dette”

 

Dette er dessverre noen av kommentarene jeg har fått etter å ha fortalt historien min hos TV2 og God Morgen Norge. Viktig for meg å presisere at 90% av tilbakemeldingene har vært positive! Norge har ytringsfrihet, så det er helt greit at folk sier hva de mener. Jeg var helt klar på at slike kommentarer ville komme, slik at jeg tar det helt ærlig ikke så tungt. Det viser dessverre bare hvor lite informasjon og hvor lite kompetanse det finnes om spillavhengighet. Tung er det, uten vil.

 

Hvorfor gidder jeg?

Jeg stiller av og til meg spørsmålet selv hvorfor i alle dager jeg gidder å være åpen om dette. Det er nemlig nesten ikke som er spillavhengige som tør å snakke om det, det er så ekstremt tabu. Tallet av spillavhengige er helt ENORMT, men det er et tall folk ikke er klar over. Man ser ikke på en person at han/hun er spillavhengig, noe som gjør konsekvensene enda verre. Det blir lettere å skjule det, og de fleste skjuler det til det går for langt og det ikke er mulig lengre. Det er på tide det blir reist en politisk debatt om hva man skal gjøre med dette. Fungerer monopolet? Bør det bli lisens? Hvorfor er ikke hjelpetilbudet bra nok, når denne avhengigheten har størst selvmordsratio?

 

Det er verdt det

Det er helt ærlig verdt det når jeg ser alle meldingene fra personer som kontakter meg og forteller at de sliter med å få hjelp. Det er så trist at tilbudet ikke er bedre.

 

 

Personlig melding gjengitt med tillatelse.

 

Det er flere

Senest i går kveld kom jeg over kanskje det råeste innlegget jeg har lest på en stund. Simen valgte å være offentlig og innrømme hva han hadde gjort etter å ha sett God Morgen Norge sin nyhetssak. Utrolig rørende for meg å se slik effekt, masse lykke til Simen!
Innlegget hans kan leses ved å trykke her.

 

 

Det er anslått at det er 35.000 alvorlige spillavhengige i Norge. 
19% av spillavhengige har selvmordstanker, det er 7000 mennesker bare i Norge.
I England tar 550 personer selvmord hvert år grunnet gambling, sammenligner man det med Norge man kan anslå at tallet er rundt 30 hvert år her til lands.
Mange pårørende blir ekstremt påvirket av spillavhengige, økonomisk og psykisk. Det er ikke nødvendigvis de spillavhengige det er synd på.
Hvorfor er hjelpetilbudet så varierende over hele landet?

 

Følg meg gjerne på Facebook.

Peace out,
CrazySig

 

 

Kjære mamma

 

 

Kjære gode, snille mamma

 

I slutten av juli 1991 kom Kristian, da ble du mamma for første gang. I 1994 kom Nikolai, før jeg kom i 1995. I 2001 kom den siste solstråla, Kaia Emilie.

Fra dag en har du alltid vist en enorm nestekjærlighet som ikke kan beskrives med ord. De første årene var det økonomisk vanskelig for dere med så mange barn, men det var noe vi aldri visste om eller la merke til. Du skjulte dette og ga oss masse kjærlighet og alt vi trengte. Vi dro på lange familieturer i bilen langs hele Norge og du var aldri sur på oss, til tross hvor mye vi kranglet i baksetet.

I 2007 ble livet ditt snudd på hodet, Kaia Emilie fikk akutt blodkreft i en alder av 5 år. Det er bare 150 barn i Norge som får kreft hvert år. I 3 år reiste dere frem og tilbake fra St. Olav Hospital i Trondheim mens hun fikk intensiv behandling. En slik smerte og usikkerhet du gikk igjennom de årene kan ikke beskrives, og likevel klarte du å bruke all din tid og energi på oss barna.

Vi ble ofte med til Trondheim, du både skjermet og informferte oss. Vi dro på turer i lag og vi tilbrakte mye tid i Trondheim i lag.

Du betydde nok uendelig mye for alle oss barna de årene, spesielt Kaia. Du var så trygg og god. Likevel klandrer du deg selv den dag i dag og føler du ikke gjorde en god nok jobb på den tiden. Det sårer meg ekstremt.

Kaia var en av de heldige som ble frisk. Nå lever i dag et flott liv. Hun har en kjærlighet som hun har arvet for deg, noe jeg fikk erfare i sommer.

Da jeg fortalte om spillavhengigheten min for første gang i 2016 ble du ekstremt fortvilet. Jeg gikk på det øyeblikket på flyskole i Bardufoss, og du ordnet straks flybilletter hjem. Du gjorde alt du kunne og hjalp meg økonomisk med refinansiering og ordnet hjelp til meg.

Jeg har skuffet og såret deg en rekke ganger i etterkant. Jeg har hatt mange “tilbakefall” og hver gang har du gjort alt du kan og mer enn det for å hjelpe meg. Jeg har faktisk mistet tellingen på hvor mange ganger du har vært der for meg.

Likevel klarte jeg å prestere å forråde deg på den værst tenkelige måten i fjor. Jeg stjal din identitet og tok opp lån i ditt navn. Etter alt det du har gjort for meg, var det det siste du fortjente. Smerten og usikkerheten dette har påført deg er ubeskrivelig. Du brånektet å anmelde meg og strittet imot da jeg og pappa forsøkte å overtale deg til å anmelde meg.

Jeg valgte å være åpen om det jeg har gjort. Dette har ført til at folk har kommet med kommentarer om at dere ikke er gode foreldre og at jeg har hatt en dårlig oppdragelse. Det er de største feiltolkningene som finnes, det er så feil.

Det vil ta lang tid før jeg vil være i stand å gjøre ting godt igjen og det smerter meg uendelig. Jeg er ikke så flink å vise følelser ovenfor deg, spesielt etter jeg har begynt på antidepressive, men smerten og sorgen jeg har for det jeg har gjort ovenfor deg er enorm.

Jeg fortjener ikke all den kjærligheten du har gitt meg gang etter gang. Det er ikke mange mammaer som hadde gjort alt du har gjort for meg.

Det er nok ikke mange som har opplevd alt det grusomme du har fått opplevd. Du er utrolig sterk og jeg er uendelig glad i deg.

Jeg vet at du tilgir meg, noe jeg ikke fortjener. Du er den beste mammaen og du fortjener så mye mer.

Jeg håper bare at jeg klarer å tilgi meg selv for det jeg har forårsaket deg.

Du klandrer bestandig deg selv for hva jeg har gjort, jeg håper du innser at det har ingenting med deg å gjøre.

Du er best, uendelig glad i deg ❤️

Klem, Sigurd.

 

Følg meg gjerne på Facebook

God Morgen Norge

Møt opp hos God Morgen Norge kl 07:05, så skal dere få sminke og frokost før dere er live 07:39.” Må si jeg er svært imponert over hvordan TV2 visste at sminke og frokost er den beste starten på dagen jeg vet om!

 

Neida, men jeg fikk prøve sminke for første gang! Make-up artisten brukte vel kanskje 1 minutt på meg, mens mamma fikk nærmere 30 minutt i skjønnhetsstolen. Diskriminering, vi er tross alt i 2020!…😭

 

Fra spøk til alvor, dette var spesielt. Etter jeg hadde fått på meg sminke satt jeg meg backstage og tok en kaffe. Ved siden av meg satt Hans Olav Lahlum med distrikts-og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Det var en TV backstage som viste programmet, og der sa programlederne “I dag skal vi møte Sigurd som har 2.5 millioner i gjeld og har svindlet til seg store summer”. Både Lahlum og Helleland kastet et kjapt blikk på meg, og jeg kjente et skikkelig ekkelt kick i hele kroppen. Det er så syyykt ubehagelig å gå ut med noe slikt, men jeg tror mange kan ha nytte av det, så jeg kjører på, tenkte jeg.

 

Jeg må si jeg er svært imponert hvor interesserte og givende programlederene Vår Staude og Peter Bubresko er. Full skryt til de, fantastiske mennesker. Før vi gikk live, kom de backstage og stilte mange spørsmål og virket som de syntes det var et viktig tema. De fortalte også at de selv kjente personer som har spilt bort huset sitt og millioner. Ikke nok meg det, men til og med vekteren som var backstage sa han hadde en venn som tok selvmord grunnet spilling for noen år siden. Etterpå tok de seg også tid til å snakke og håpte vi kan opprettholde kontakten.

 

Det var mye mer avslappende enn Nyhetssaken. Her ble jo det tross alt live og alt jeg sa kom med, noe som faktisk er mye mer behagelig enn når et timelangt intervju blir klippet ned til 4 minutter, slik det ble på Nyhetene (forståelig nok).

 

Så vår kjære Wenche da, for ei flott dame! Hun brukte mye tid på å snakke med både meg og mindre foreldre. Hun fortalte selv at hun gjør mye frivillig arbeid for hjemløse og rusavhengige. Hun er faktisk så god på ekte, som man får inntrykk av henne på TV.

 

Må si jeg ble svært imponert over hvor god jobb de gjør i God Morgen Norge, alt ble så avslappende og naturlig, dette fra et program jeg helt ærlig nesten aldri har sett på sjøl.

 

Meldingene renner desverre fortsatt inn fra ukjente som sier de sliter med å få hjelp for pengespill. Det er så utrolig trist å høre. Det viser bare at det er mye som må gjøres og tabuet må brytes ned.

 

Peace out,

Crazysig

Da er vi i Oslo hos TV2

Det er så sprøtt at det har gått så langt. Et enkelt lite spontant innlegg på Facebook har ført til 30.000 lesere på bloggen, hovedreportasje på TV2 Nyhetene, direkteintervju hos Nyhetskanalen og i dag ble jeg og mamma flydd ned på TV2s regning og skal på God Morgen Norge i morgen tidlig. 

 

Det blir vel sånn når man brenner for et tema. Jeg håper inderlig at det blir satt mer fokus på, slik at andre personer har slitt med noe av det samme jeg kan gjøre, kan få hjelp. Det er også så utrolig mange politiske tiltak som må til, men det orker jeg ikke å skrive om her. (Pssst, hvis dere leser dette “NRK Debatten”, then you know what to do).😉

 

Dette blir nok garantert tøffest for mamma. Hun har ikke vært fremme og uttalt seg om saken enda, så dette blir nok veldig spesielt for oss begge. Likevel må jeg faktisk innrømme at jeg ikke er nervøs, jeg syntes det føltes mye mer ubehagelig da jeg skulle på Nyhetene.

 

Uansett, tune inn på TV2 kl 07:39 i morgen tidlig hvis dere vil se innslaget om hos. Dette blir ufattelig spennende.

 

Nå skal jeg prøve å få meg litt søvn, slik at jeg ikke ser ut som en forvillet Ålesunder i morgen. Uansett så vil nok sminken kanskje skjule det, håper jeg!

 

 

“God natt, Norge!”

Crazysig

 

 

Dette har depresjon gjort med kroppen min

Siste 2-3 årene har jeg vært deprimert, spesielt siste året. Dette har ført til at jeg har forandret levemønster og livsstil. Kroppen min har skreket etter hjelp, mens jeg har teipet en gaffateipt rundt “munnen” og ignorert skrikene fra kroppen.

 

5 år siden

For 5 år siden fullførte jeg førstegangstjenesten med deltakelse i verdens største marsj i Nederland. Vi var 10.000 militær og 40.000 sivile som gikk 178km på 4 dager. Forma mi var toppers og kroppen min var fornøyd. Jeg var faktisk også helt ok fornøyd med kroppen min, eller rettere sagt, jeg tenkte ikke noe over det.

 

De 3 siste årene mine har vært piss, direkte piss. Jeg har vært deprimert uten å vite om det, men fant det ut for fullt da depresjonen begynte å blomstre nå siste halvåret. Dette har ført til at jeg har mistet motivasjon til å trene, jeg orker ikke å være våken om dagen (natten føles tryggere), jeg gjemmer meg mye alene, orker ikke å ha så mye sosial kontakt, jeg har overspist junkfood og rett og slett blitt en slappfisk som har gått opp i vekt.

 

5 år senere…

Forrige uke var jeg på en kjapp visit hos fastlegen, jeg ville i grunn kun få ut noen nye resepter på en anti-depressiv jeg bruker til søvn ved behov. Sjeldent jeg bruker den siden bivirkningene er tunge, men den er nice å ha ved kriser. Legen bestemte seg for at han ville bare ta en kjapp blodprøve av meg mens jeg enda var der for å sjekke hvordan jeg ligger an i diverse verdier. Det ble verre enn jeg trodde

 

Kroppen min har visst blitt er rotverk🤷‍♂️

 

Mangel vitamin-D.

Kan forårsake: Tretthet, prikkninger, muskelsvakhet og muskelskjelett smerter.

 

For mange hvite blodceller

Okei what?! Skal ikke gå så veldig detaljert inn på hva de gjør, men de tilhører immunforsvaret. Har man mange, kjemper de som regel en infeksjon. Jeg har trolig mange pga. høyt emosjonelt stress.

 

Forhøyet leverparameter

Dette får man som regel hvis man drikker mye alkohol som kan skade leveren. Jeg har knapt drukket alkohol siste halvåret, så gud vet hva som er grunnen for dette.

 

Høyt kolesterolnivå

Dette er ganske synonymt med dårlig kosthold og aktivitetsnivå. Snakk om å tatt på ferken av legen😭 flaut.

 

Hvorfor vi må være åpen om psykisk helse

Alt dette henger nok sammen med depresjonen, desverre. Nå går jeg på en haug med medisiner og føler meg som en pensjonist mens jeg sluker i meg mixture. Jeg som knapt aldri hadde tatt en tablett frem til nå. (sett bort fra paracet)

 

Depresjon gjør ikke bare en person nedstemt og trist, det gir mange bivirkninger også.

 

Det er derfor det er viktig å snakke om depresjon og hjelpe å luke det bort. Det er greit å ha det jævlig innimellom.

 

Noen mener vi bør holde kjeft

Det var irriterende å lese uttalelsen Aftenposten gjenfortalte for et par uker siden, hvor det ble sagt at man ikke skal snakke om psykisk helse. Har helt motsatt inntrykk etter å ha møtt depresjon både selv, og via andre når jeg har vært innom distriktspsykiatrisk. Man må være klar over man kan være deprimert. Det er skummelt å gå rundt deprimert når man ikke er klar over det selv.

 

Skål for mixturen! (og kryss gjerne tær og fingrer for at den skal funke),

Crazysig

 

Liverpool betyr så uendelig mye

Jeg sank som en potetsekk ned på kjøkkengulvet med kniven i hånda. Jeg hatet meg selv så mye at jeg var klar til å avslutte alt. Tårene gjorde det vanskelig for meg å se, men jeg klarte skimte de svære ordene som står på hånden jeg holdt kniven i. “You’ll Never Walk Alone”.  

Tatoveringen

I 2017 bestemte jeg meg for å ta “You’ll Never Walk Alone” tatovering. Familien min var selvfølgelig ikke så veldig begeistra for at min første tatovering skulle være en gigantisk YNWA tatovering over hele armen. Jeg var forsatt like bestemt på at dette skulle jeg, You’ll Never Walk Alone betyr mer enn Liverpool, det er en helt rå setning og har enorm betydning. Lite visste familien at den skulle bli skjebnesvanger og spille en rolle på et tungt punkt i livet mitt.

 

Fotballinteresse som liten

AaFK var laget i mitt hjerte da jeg var liten. Vi hadde bare NRK og TV2, slik at det var ikke så mye engelsk eller internasjonal fotball i barndommen. Det var de lange turene opp til Kråmyra for å sitte i fjellskråningen og slafse i meg ei pølse mens giganten Tor Hogne Årøy stanget inn mål for morro som gjaldt.

Lidenskap for Liverpool

Da jeg var rundt 7 år begynte jeg å få sansen for Liverpool. Hvorfor? Riise. Ålesunder som spilte for en så svær klubb var så kult! Jeg fikk så og si aldri sett kampene, men da vi fikk en stasjonær datamaskin i hjemmet, brukte jeg alltid å klistre meg til VG Live for å følge med. Alltid like stas når det plinget inn at Riise scoret! Lite viste jeg på det tidspunktet at Liverpool skulle bli min aller største lidenskap.

 

Min store kjærlighet til det engelske laget utviklet seg i takt med min egen aldring. Da jeg begynte på ungdomskolen fikk vi endelig Premier League kanalene, og nå snart 15 år senere har jeg aldri gått glipp av en kamp. Min første store kjærlighet var ikke de fine jentene i klassa, tvert imot, jeg var den rare nerden som forelsket meg i et fotballag. I skoletimer hvor vi fikk være på datarommet, sniktittet jeg bestandig på konseptbilder av “New Anfield” eller leste meg opp på Wikipedia om spillere. Hjemme, mens jeg burde gjøre lekser og lese på naturfag eller regne matematikk, satt jeg og så på juniorkamper live fra LFC TV isteden. Husker spesielt tiden jeg fulgte Sterling og Suso nøye på akademiet, hadde vel og merke mest tro på Suso, den nye Xabi Alonso! Sterling? pfft.

 

Min første tur

I 2013 jobbet jeg i oppvasken på en kafé, opptil 8 timer hver lørdag med kun en ting i fokus, Liverpool. I 2014 dro jeg og faren min over og jeg fikk endelig se mitt kjære Liverpool. Plassene våre var rett bak målet, rad nr.4 tror jeg det var. Etter 19 minutter hadde Skrtel scora 2 og Liverpool leda 4-0 mot Arsenal. Det største inntrykket mitt fra kampen var kanskje da jeg hørte mitt store ikon Gerrard kjefte på en vakt som ga ballen til Arteta da Arsenal fikk hjørnespark. “DONT GIVE HIM THE BALL SO F*ING FAST!” brøt Gerrard ut mens han stirret intenst med sine illsinte øyne rett på vakta. Liverpool leda 5-1 på det tidspunktet. For en legende!

 

Finalen 2018

Jeg var selv ganske aktiv på Liverpool FC sitt engelske supporterforum, hvor jeg møtte noen briter som jeg begynte å spille FIFA med i 2011. 7 år senere spilte Liverpool sin første Champions League finale på 13 år mot Real Madrid, i Kiev. Jeg fikk ikke billetter til Kiev, så da dro jeg likesågodt til Liverpool for å oppleve ekte stemning med mine britiske “FIFA venner” og ekte scousere (kallenavn til folk fra Merseyside, Liverpool). Vi så kampen på storskjerm inne på Anfield, nesten bedre enn Kiev det 😉 Resultatet gidder jeg ikke å skrive her, men for en rå opplevelse likevel! Kl 04 sang vi som idioter i gatene i Liverpool. “Win as champions, lose as champions”

 

Finalen 2019

Dette var rått!!

Jeg gjorde selvfølgelig det samme da vi kom til finalen i 2019. Etter første semifinale hadde selv Liverpool så lite tro på avansement, at de leide ut Anfield til det gamle guttebanden “Take That” når finalen skulle spilles. Alle kjenner historien. 4-0 over Barca og Liverpool videre til finalen. Vi endte opp på en lokal legendarisk pub, The Sandon, hvor Liverpool FC ble stiftet! Å se Liverpool vinne løfte Champions League trofeet der er noe av det råeste jeg har opplevd. Selve Liverpool var i fullstendig meltdown og det var folk overalt i gatene! Ikke nok med det, men jeg fikk møte bestevennen min fra fifa og playstation for første gang!

 

 

We are Liverpool, this means more

For de fleste andre supportere, så høres nok både “You’ll Never Walk Alone” og “We are Liverpool, this means more” veldig klisjé ut, men det er faktisk noe spesielt med denne klubben. Jeg angrer ikke et sekund på min tatovering, den betyr så mye mer. Den var nok med på å redde livet mitt.

 

PS: Fredag er vi gjester på God Morgen Norge!

Følg meg gjerne på Facebook

Peace out,
Crazysig

 

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap

 

 

 

 

Santander trakk kravet mot mamma!

 

Dette kom som et lyn fra klar himmel. Ganske nøyaktig et år etter jeg stjal brikken til mamma, misbrukte identiteten hennes og tok opp nærme 1 million i hennes navn, uten at hun ante noe som helst. Santander, den banken som har vært mest aggressiv og kjørt på med advokater mot henne, ga beskjed over telefon at de har trekt kravet mot henne. 

 

Oversikt over ID tyveriet:

SBanken – 370.000 dobbelt opp til 800.000kr

For ganske nøyaktig et år siden startet jeg det som ble et helvette meg, men ikke minst for mamma. Jeg stjal BankID brikken til mamma midt på natten i en grusom impulsiv handling. 370.000kr ble tilgjengelig på 2 minutter. Selve søknaden tok under 1 minutt og pengene var disponible på sekundet etter søknaden var sendt, midt på natta.

Neste dag betalte de ut lånet manuelt enda en gang. Slik ble det plutselig 800.000kr.

SBanken innrømte feilen og trakk kravet om den dobble utbetalingen mot mammaen min. De anmeldte meg for handlingen og økonomisk ansvarlighet for begge utbetalingene.

Status: Jeg er dømt for handlingen samt å betale tilbake SBanken 800.000kr, altså både det som ble utbetalt feil + det originale. De kjører fortsatt krav mot min mor på det første lånet på 370.000kr i tillegg til dette.

 

DnB – 100.000kr

DnB, sammen med Santander, innså at det ikke var mye penger å hente hos meg. De valgte derfor å kun anmelde meg for handlingen, men ikke det økonomiske ansvaret. De har kjørt sak om det økonomiske ansvaret mot mamma, men det er lenge siden det har vært en oppdatering fra de.

Status: Jeg er kun dømt for handlingen, men ikke økonomisk ansvarlig, siden de (kynisk nok), ikke anmeldte meg for det økonomiske ansvaret. De kjører enda sak mot mamma på det økonomiske.

 

 

Santander – 70.000

Både DnB og Santander så at jeg ikke ville klare å betale tilbake, slik at de valgte også å kun anmelde meg for handlingen og ikke det økonomiske ansvaret.

Dette medførte til at jeg kun ble dømt for handlingen, men ikke til å betale tilbake.

De har vært uten tvil den mest aggressive banken mot mamma. De har sendt advokater til forliksrådet og har svært aktive i presset mot mamma.

I går ringte Kredinor til henne og sa at Santander har valgt å frasi kravet mot mamma.

Status: De har som første bank trekt kravet mot mamma! De kommer nok til å anmelde meg på nytt for å få gjennomslag på at kravet skal på meg, men det er helt på sin plass. Mye bedre det enn at mamma blir presset.

 

Dette fortjente mamma, men fortsatt mye usikkert

Jeg er uendelig glad for at Santander trakk kravet mot mamma. Det har vært en så enorm påkjenning for henne, at dette fortjente hun virkelig over alt på jord. Det er helt ekstremt det hun har fått påkjent grunnet dette. At hun brånektet å anmelde meg sier bare litt hvor mye gull hjertet hennes er laget av.

 

Det blir spennende å se hva SBanken og DnB gjør nå. SBanken har tross alt fått gjennom dom på at jeg skal betale tilbake 800.000, så jeg synes det er veldig rart at de ikke har gitt seg mot mamma enda… 🤷‍♂️ Jeg er ikke noe juss-person, men synes det er spesielt hvis de skal få igjennom krav på totalt 1.150.000kr fra en søknad på 370.000kr.

 

 

Også svindelgjelden min..

Det er det desverre ikke så mye nytt å melde. Jeg har ikke hatt noen inntekt siste månedene. Der står det, takket være dere, 30.000kr tilbakebetalt – av 130.000.

Nå er jeg et også kalt inn til soning 21. februar, men den er søkt om utsettelse på til sommeren ettersom jeg muligens skal ut i praksis. Det er litt blandede følelser om å søke om utsettelse, jeg vil også inn fortest mulig for å kunne bli ferdig med fengslingen, slik at jeg kan starte å bygge opp igjen livet mitt.

Angående om jeg kan gå ut i praksis, så er det noe NTNU sentralt i Trondheim skal diskutere på et møte 24. februar.

 

Men min totale gjeld da?

Den vet jeg knapt selv. Håpløst å ha kontroll når inkassoselskapene bare selger kravene til hverandre og slenger på 3-4 tusen hver gang. Men 2.5 millioner-ish, kanskje? Jeg har ca. 1.1 million stående på meg i kreditt. Samtidig har jeg et lån som foreldrene refinansierte for meg på 800.000kr. Så har jeg ca. 100.000kr igjen i svindelgjeld, samt jeg er dømt til å betale tilbake SBanken 800.000kr. Jeg håper DnB slenger kravet på 100.000kr over på meg istedenfor moren min.

 

Min eneste prioritering per dags dato er å få betalt tilbake svindelgjelden. Min egen gjeld får jeg ta hensyn til etter jeg er ferdig med soninga og kan begynne å jobbe igjen.

 

Les også:

Identitetstyveriet og millionsvindelen

Året jeg ikke skulle fullføre

Moderne folkemord 

Pengespillavhengighet

 

Peace out, 

Crazysig 

Vi skal på God Morgen Norge!

I går våknet jeg til en melding fra TV2 som inviterte meg og moren min til God Morgen Norge neste fredag. Jeg er snart i ferdig med å bli en abcdefghijklmnopq..R(?)-kjendis, for the wrong reasons. 

Det har skjedd veldig mye i det siste. I løpet av de siste dagene har jeg vært på Nyhetene, direkteintervjuet på Nyhetskanalen og i går spurte TV2 om jeg ønsker å ta med meg moren min på God Morgen Norge.

Jeg har alltid tenkt at det beste for meg er å være åpen. Det er mange negative sider med det også. Jeg studerer jo sykepleie (inntil videre), så være offentlig om noe slikt da, kan gjøre det veldig vanskelig for meg å få jobb i fremtiden. Jeg risikerer også at eventuelle fremtidige pasienter kjenner meg igjen og ikke har tillit til meg, noe som vil være en naturlig reaksjon.

Jeg hadde ikke tenkt å bli en rosablogger, men neida, bare 2 måneder ut i bloggingen skal jeg skal prøve sminke for første gang når jeg kommer i studio! 💆‍♂️💅

Ser for meg at jeg kanskje får vist litt mer av en mindre høytidelig versjon av meg selv på GMN, og jeg trenger kanskje ikke å ha like morskt blikk som jeg har hatt tidligere med TV2, forhåpentligvis.

Det er tross alt bare min versjon av ID-tyveriet som har blitt fortalt til nå, så jeg må innrømme det blir spesielt når Jorun også får fortalt sin versjon og all den tyngden hun har påkjent gjennom dette.

Samtidig får jeg jo tross alt en liten Oslo-tur på TV2s regning. Jeg knapt vært ute av Ålesund det siste året, så blir gleder meg til å komme meg vekk for en dag! Også får jeg besøkt supersøstra mi som er lærling der nede, 2 fluer i en smækk!

Nå venter jeg bare på invitasjonen fra Skal Vi Danse🕺

 

Peace out, 

CrazySig

 

Moderne folkemord

Følgende historier er gjenfortalt fra DailyMail, originalt publisert i England 19. januar 2020

La meg introdusere…

Chris Bruney (25) og kjæresten Francesca Green.

Chris Burney (25) og kjæresten Francesca
Chris var beskrevet som en utadvent og populær mann.

Chris blir beskrevet som en intelligent, smart og suksessrik gutt. Chris hadde alt man kunne ønske seg. Han var populær, hadde mange venner og livet smilte. Han jobbet som ingeniør og tjente 600.000kr i en alder av 25. Han hadde gode venner, en god kjæreste og hele livet foran seg.

Kjæresten, Francesca, som jobber som sykepleier, forteller DailyMail at Chris bak hele fasaden, slet med pengespill. Han klarte å slutte, men i 2014 falt han tilbake under fotball VM etter å ha fått en rekke tilbud fra spillselskap. Familien ante ikke at problemet var stort, han var alltid blid og viste ingen tegn til problemer.

Natt til 6. April 2017, mottok Francesca en sms fra Chris. “Han sa det var gamblingen. Han sa han var lei seg og elsket oss, men han klarte ikke mer”, forteller Francesca til DailyMail.

Chris ble bare 25 år gammel.

 

 

Jack Ritchie (24) og mor Liz Ritchie

Jack Ricthie (24), her sammen med moren, Liz.

Liz hadde akkurat pensjonert seg etter et helt liv hvor hun har jobbet innenfor psykiatri som terapaut. Jack hadde selv en Bachelor i historie. I England kalles graden hans “2:1 degree in history”, noe som gjenspeiler toppkarakter i utdanningen.  Jack flyttet til Vietnam hvor han underviste engelsk.

19. November 2017, mottok Liz en e-post fra Jack. “Jeg har problemer, jeg må komme hjem”. Uten å nøle fikset Liz flybilletter slik at sønnen kunne komme tilbake fortest mulig. Jack innrømte senere på dagen at han hadde overtrekt kortet sitt med 20.000kr på gambling. Liz betalte og dekket beløpet samme kveld.

3 dager senere mottok Liz en ny e-post. “Jeg har gjort det igjen. Jeg installerte ikke programmet som blokker spillsidene og jeg har spilt i hele dag. Utrolig nok vant jeg alt tilbake, men så spilte jeg alt bort igjen. Poenget er, jeg har kommet over grensen hvor jeg klarer å kontrollere meg selv. Jeg kommer ikke hjem”.

“Jeg har gjort veldig, veldig mange risikovurderinger iforhold til selvmord, men jeg klarte ikke å redde mitt eget barn”, forteller hun DailyMail mens tårene renner.

Jack ble bare 24 år gammel.

 

 

Aaron Sluman (23)

Selfie som Kevin (far), tok men sønnen Aaron mens de fisket.

For 18 måneder siden, var Kevin Sluman ute og fisket i Bristolkanalen, lykkelig for at sønnen Aaron var tilbake fra London og jobbet med han.

Ved en tilfeldighet, merket han sønnens Bet365 app på telefonen. Han advarte sønnen “Det er bare en vinner når man tipper, og det er ikke deg”. “Jeg ser han fortsatt for meg at han står og sier at det ikke er noe å bekymre seg for, ettersom han spiller bare av og til”.

Fire måneder senere fisket Kevin mens telefonen ringer. Aarons mor ringte, forklarte at Aaron har tatt livet sitt.

Aaron tok livet sitt etter å ha tapt 7500kr på en natt.

“Jeg forstår det enda ikke”, sier Kevin. “Han var en så fantastisk gutt. Han elsket å være ute og gjorde aldri noen vondt.”

“Han betydde alt for meg, og det gjør så vondt at han ikke klarte å fortelle om avhengigheten sin.”

Aaron ble bare 23 år gammel.

 

 

Kimberly (32)

Kimberly (32) ble VIP kunde og ble “spesialbehandlet” hos en rekke casinoer.

Kimberly jobbet som markedsansvarlig i en virksomhet i West Yorkshire.

Mor, Kay Wadsworth, forteller DailyMail at hun tror problemene startet da Kimberly mistet faren i 2015.

“Hun ble bare sintere jo større gjelden ble”. “Det utviklet seg helt ut av kontroll og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Som foreldre, skylder man på seg selv. Hun døde før meg, og det knuser meg”, forklarer Kay.

Hun ble tildelt en VIP status hos casinoene, ettersom hun var en storspiller. Det er en av fordelene hvis man taper mye penger, casinoene begynner da å gi gaver og utmerkelser.

Kimberly ble bare 32 år gammel.

 

 

Joshua Jones (23)

Joshua Jones (23) hadde akkurat fullført utdanning som regnskapsfører.

Joshua hadde akkurat fullført utdanningen som regnskapsfører og jobbet på sitt første år i et stort regnskapsfirma.

Ved siden av studiene og jobben, hadde Joshua spilt trombone hele livet. Han elsket musikk og is-hockey.

6 år tidligere, som 17 åring, begynte Joshua å spille på sport. Som 23 åring og ferdig utdannet, hadde han en spillgjeld på 300.000kr. Til tross for dette, hadde han søkt hjelp.

“Han kunne sitte oppe om natten og fysisk skjelve mens han kjempet for å ikke spille”, forklarer Kevin, faren hans. “Dette viser at han var i et svært mørkt hull”.

Joshua klarte ikke mer, og hoppet fra 9.etasje.

Joshua ble bare 23 år gammel.

 

 

Philip Tomlinson (29)

Philip Tomlinson (29) fra Manchester.

Philip, fra Manchester, hadde fått jobben som kjøpmann for en dagligvarebutikk.

Bekjente sier han var veldig godt likt av alle.

Sportspilling tok overhånd, og han maktet ikke mer.

Philip ble bare 29 år gammel.

 

Fellestrekkene

Alle disse personene ble hektet på spill i ung alder. Spillingen eskalerte fra en hobby til en desperasjon.

Ved første øyekast aner man ikke at disse personene er pengespillavhengig. Det er ikke slik som andre avhengigheter at det vises fysisk, og det kan ramme hvem som helst. Venner, familier og kjærester vet ofte ikke om problemet før det er for sent.

Skammen blir for stor å leve med videre. Mange vil heller dø enn å innrømme problematikken og at man har gått på en ny smell.

Folkemord

Dette er 6 personer som mistet kontrollen over spilling. Det er ikke engang alle DailyMail skrev om. Det anslås at 550 tar livet pga. spilling hvert år i England. I Norge finnes ikke det noe statistikk, men kan med høy sannsynlig anslås å være minst to-sifferet hvert år.

Det finnes dessverre mange lignende historier om nordmenn som har tatt livet sitt pga. pengespillavhengighet.

Spillavhengighet er den avhengigheten som har størst selvmordsratio. I svært mange tilfeller aner man ikke at en person sliter med dette, noe gjør at det skiller seg voldsomt ut fra andre avhengigheter, som f.eks. rus og alkohol.

I Norge er det estimert at det er 35 000 som er alvorlig spillavhengige, mens 130 000 er i risikogruppen.

Vi tror i Norge at tilbudet her til lands er veldig bra, selv gikk Generalsekretær i Blå Kors ut i Nyhetene og rosenmalte tilbudet som finnes i Norge.

Samtlige personer jeg har snakket med, sliter voldsomt med å få hjelp fra de offentlige.

Politiske utfordringer

Dette er en problematikk få tør å snakke om, noe som gjør det til et stort samfunnsproblem.

Er det greit […]

[…] at mange nordmenn som søker om hjelp, blir møtt med kompetanse og varierende tilbud?

[…] at det blir brukt rundt 800 millioner på utenlandske spillreklamer hvert år?

[…] at det ikke finnes en eneste offentlig sengepost for de som er spillavhengige, til tross for skyhøy selvmordsratio?

[…] at utenlandske spillselskap får operere som de gjør i dag, eller må det skikkelig regulering til?

 

Sliter du med selvmordstanker?
Ta kontakt! Jeg svarer alle henvendelser med glede.
Akutt: 113
Mental helse: 116 123

Sliter du med pengespill?
Ta kontakt med hvem som helst! Jeg svarer alle henvendelser.
Innlegg om odds
Hjelpelinjen: 800 800 40
Snakk med fastlegen
Spillavhengighet-Norge

 

Historiene er hentet og gjenfortalt fra DailyMail.
Artikkel 1
Artikkel 2

Peace out,
CrazySig