Motbakken

Se for deg at du skal løpe opp et enormt fjell med en 20kg ryggsekk. Starten går fint, men etter et par timer kjenner du virkelig på slitet og innser at du bare har kommet deg 1/100 av veien opp, og det er ingen vei tilbake.

 

Slik føler jeg det nå. Jeg er rett og slett inne i en drittperiode, iallefall når det kommer til hva jeg har av overskudd. Siste uken har vært mildt sagt intens. La meg summere:

 

– Avslag på videre opphold hos distriktspsykiatrisk
– Det er meldt tvilsmelding om meg angående utdanningen min (som forventet)
– En parallel sak til tvilsmeldingen angående om jeg kan fortsette på utdanningen min pågår forsatt, grunnet dommen
– Hustad fengsel ringte og sa de har mottatt dommen
– Stort intervju hos TV2
– Samtidig skal jeg ha overskudd til å studere og være på skolen hver dag.

Måten jeg reagerer på dette er hovedsakelig at jeg er stuptrøtt 24/7, føler meg dønn utslitt og trives best å være våken på natta. Alt føles så mye mer trygt og rolig om natta.

Angående avslaget på videre oppfølging hos distriktspsykiatrisk, så syntes jeg nesten det er greit. Skulle jeg dratt inn på et nytt opplegg der, ville det vart i 8 uker og det hadde kræsjet totalt med skolen. Jeg hadde utvilsomt hatt godt av det psykisk, men jeg har liksom ikke tid til det nå.

Utdanningen

En naturlig konsekvens av det jeg har gjort, og åpenheten min, vil være at det vil bli utfordringer i forhold til at jeg studere sykepleie. Dette visste jeg fra første sekund, slik at jeg gikk selv til studielederen og gruppelærer min i november og orienterte om saken. Jeg spurte rett ut om jeg kan fortsette, samt om jeg er skikket til dette.

Studielederen sa at han ikke så noen direkte grunner til at jeg må avslutte, det var heller ingen grunn til at han måtte gjøre noe aktivt i forhold til skikketheten min. Til tross for dette, så sa han at de må naturligvis behandle alle eventuelle tvilsmeldinge som kommer inn.

Mandag denne uken fikk jeg et brev fra NTNU. Det er meldt inn en tvilsmelding om meg, fra en faglærer som har sett innleggene mine. Jeg har i grunn bare ventet på at dette skulle skje, så kjenner det skal bli godt å få saken behandlet etterhvert, uansett utfall. Likevel er det utrolig ekkelt å dra på forelesninger når jeg vet at en av mine forelesere har meldt tvil om meg.

Soning

Jeg har også gått rundt å ventet på svar angående soningen. Det har vært så rart å bli dømt til 9 måneder ubetinget fengsel, så hører man liksom ikke noe om når man skal inn. Heldigvis ringte kriminalomsorgen meg i går. Damen jeg snakket med der virket veldig grei og forklarte meg at de har nå 60 dager på å kalle meg inn til soning. Ettersom jeg er student så kan jeg søke om å få den utsatt. Planen min er da å sone 2-3 måneder i sommer, slik at jeg kan få fotlenke til høsten mens jeg studerer videre. Men dette avhenger naturligvis av at jeg i det hele tatt kan fortsette på skolen.

Intervju

Så var det TV2. Da de skrev om dommen min i november, sendte jeg et ildsint forbanna brev til journalisten der jeg kritiserte hvordan han omtalte saken mens jeg var innlagt på psykiatrisk. 2 måneder senere sitter han i stuen hjemme hos meg etter mitt eget ønske, og intervjuer meg i timevis om alt mulig. Morsomt hvor fort ting kan snu?

Må innrømme at jeg fikk et kick da jeg begynte å blogge. Det var som det ikke var noe problem å slenge på seg ryggsekken og løpe opp mount Everest. Reality hit me hard this week. Nå er alt nemlig motsatt, har så vidt overskudd til å gidde å dra på do.

Peace out,
Crazysig

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

 

Så var TV2 her..

“Bare lag litt kaffe du, vi ønsker å ha noe tilleggsmateriale vi kan supplemetere saken med!” Slik endte jeg, som alltid lager for sterk kaffe, å late som jeg er barista foran et stort kamera, som skal muligens bli vist på nyhetene over hele Norge. Men det er (dessverre) ikke kaffe saken skal handle om.

 

TV2 ønsket nemlig å lage en sak om historien min, men ettersom jeg var innlagt på det tidspunktet de kontaktet meg, valgte vi å utsette det. Det er også en svært vanskelig sak å skrive om, ettersom det er viktig at det ikke blir støtende for pårørende eller de jeg svindlet. Det skal også være håndterbart for meg, og forhåpentligvis ikke noe jeg angrer på. Jeg stiller meg tross alt ut som en idiot foran hele Norge.

 

Nå går jeg fra å bare fortelle historien min til et par hundre av mine venner, til å gå riksdekkende ut. Veldig risikabelt, men likevel føler jeg at det er så utrolig mange temaer som trenger å belyst, som veldig få tør å snakke om. Vi snakket om nesten alt i dag, selvmordstanker, spilleavhengighet, tabu, depresjon, kreditter osv.. Det er snakk om at det blir et nyhetsinnslag, slik at det er veldig tidsbegrenset. Det er ikke bare bare å få plass til alt inn på et par minutter. Siden saken blir såpass omfattende, tar det nok en stund før den blir klargjort, så det er ingenting som blir forhastet med det første, heldigvis.

 

Må ærlig innrømme at jeg er ganske spent på hvordan saken blir. Å skrive om spillavhengighet i seg selv er ganske “kjedelig”, derfor er det bra for nyhetsbilde at det er en konkret historie tilknyttet til den, slik at historien min blir mye av fokuset, slik jeg forstod det. Med en gang det er en reel historie bak problematikken, blir det øyeblikkelig mer interessant å lese om.

 

Skal møte videomannen senere til uken for å ta flere klipp rundt om kring i Ålesund, men for øyeblikket er været helt ubrukelig og satt en demper for det i dag!

 

Peace out,
Crazysig

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Året jeg ikke skulle fullføre
Pengespillavhengighet
Tror jeg heller hadde løpt naken ned Karl Johan

 

 

Epost: Hvordan slutte med odds?

Illustrasjonsbilde. (Kilde: Pixabay)

 

For et par dager siden tikket det inn en e-post. Jeg ønsker å dele både svaret og spørsmålet med dere, men i en anonymisert versjon. Navnet “Simon” er oppdiktet og er et dekknavn.

Eposten var som følger:

Hei. Jeg ønsker gjerne kontakt med deg for og høre dine anbefalinger i forhold til og kunne slutte me odds før det går for langt! Eller det har gått for langt allerede!

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver på bloggen. Når man taper, skal man bare ta en kupong til og vinne tilbake osv osv.

Eg har idag en spillegjeld på ca 100k og har en kjærest. Vi planlegger hus kjøp og barn i nærmeste fremtid. Men da kan eg ikke holde på slik eg gjør no! Har maxet 2 kredittkort som gjør at eg har 100k i gjeld. Hver lønning varer ca 2 dager og eg får som regel utbetalt 25k + i måneden.

Kjenner mange gang på depresjon når man er blakk 2 dager etter lønningen kom på konto.

Hilsen “Simon”

Hei “Simon”!

Velkommen til galskapen. Det er så vanvittig mange i samme situasjon som deg. Det er forbanna vanskelig å slutte, spesielt når man har begynt å rota seg opp i gjeld.

Jeg var selv lenge på den type gjelden du er på nå. I 2-3 år holdt jeg på med å hoppe mellom 50k og 200k i diverse kredittkort, klarte alltid å betale tilbake litt her og der hvis jeg var heldig. Lønnen forsvant akkurat like fort som du sier.Eneste måten å klare å slutte på er å virkelig ville det innerst inne selv. Det er dette som er kanskje det vanskeligste. Man lager som regel unnskyldninger til seg “hva er forskjellen på 100k i gjeld og 110k, er jo ingenting det.”. Det er fort gjort å tro at man vil slutte, men det er som regel alltid en liten gnist som gjør at man tenker “en siste gang”, eller at man bare “skal vinne tilbake”.
For meg så har det hjulpet mest å snakke med andre personer i samme situasjon. Her i Ålesund henvendte jeg meg til fastlegen, så fikk jeg tilbud om hjelp via poliklinikk for rus. Akkurat her i Ålesund har de begynt å tilby hjelp til spillpasienter. Vi er ca sist jeg hørte ca 30 stk som mottar tilbud om det bare her i Ålesund. Der kan vi få personlige samtaler med psykiater eller behandler. Men det er de ukentlige gruppene som jeg synes er best. Det er ingen andre enn personer som har vært spillavhengig, eller forsåvidt er spilleavhengig, som virkelig forstår problematikken på samme måte, og det er det som er så ekkelt med det.

Det er dessverre ikke slik at tilbudet for spilling er like bredt over hele landet. Jeg har snakket med mange forskjellige fra forskjellige fylker, og det offentlige tilbudet varierer ekstremt. Hvis du ikke får noe god hjelp via fastlegen og poliklinikk nærmest deg, vil jeg anbefale å ta kontakt med Spillavhengighet Norge. De arranger grupper stort sett over hele landet i de største byene. Jeg har personlig vært i gruppene de har i Tromsø. Den gruppen var litt annerledes i og med at det var pårørende med, der følte jeg at vi ikke klarte å nå de dype dukkene i problematikken vi av og til får i den gruppen jeg går i nå, uten pårørende. Du kan kontakte spillavhengighet-Norge via [email protected] (Tilføyende kommentar fra Magnus, Spillavhengighet Norge: Noen har stor nytte av at det er en blandet gruppe, mens andre helt klart foretrekker å åpne seg for dem som står i en lik situasjon med dem selv.
Slik vi løser dette i dag, er at vi deler gruppene opp i spillere og pårørende der det er mulig. Denne delingen kan skje ved starten av gruppemøtet eller etter en pause midtveis.)

Videre anbefaler jeg at du snakker med kjæresten din. Dette er faktisk utrolig viktig. Vi som er spillavhengige klarer som regel alltid å finne en vei til å spille, så derfor er det viktig at hun hjelper deg til å sette bortimot fysiske grenser. Dette kan være som at hun har BankID’en din, eller det kan være at hun kontrollere lønnskontoen din i en viss periode. Det er grusomt å gå så langt, men i mange tilfeller er det den beste løsningen. De færreste jeg kjenner har klart det på egenhånd, og det er mye større sannsynlighet at du går på en ny smell da.

Det er en liten sannsynlighet, kanskje rundt 20-25% at du klarer å vinne pengene tilbake. Selv om du skal klare det, så skal man alltid “ha litt til”. Så selv om du er heldig og vinner tilbake, så tror jeg du kommer ned i samme spiral relativt fort.

Kort fortalt, så er det dette jeg mener du bør gjøre:

  1. Gå inn i deg selv og prøv å se situasjonen fra et annet perspektiv. Du er utrolig tidlig i fasen, 100k er faktisk ganske lite, det klarer du å betale ned relativt fort hvis du er veldig streng med deg selv.
  2. Du må klare å bestemme deg for å slutte.
  3. Snakk med fastlegen din og hør om det er tilbud rundt der du bor.
  4. Kontakt Spillavhengighet Norge ([email protected]) og hør om det er noen grupper i nærheten der du bor. Grupper høres sykt cliché ut, men de er absolutt det beste. Du snakker da kun med andre som er spillavhengige og er i en lignende situasjon.
  5. Ha en plan med konkrete mål og tiltak. Eksempler på tiltak: Åpenhet, fysiske grenser som stopper deg, limiter tilgjengeligheten din til å spille, limiter tilgjengeligheten din til penger.
  6. Snakk med kjæresten din, dette er utrolig viktig, men for mange det vanskeligste å gjøre.
Lykke til! Du er som sagt veldig tidlig ute i fasen og 100k er lite, men samtidig er det det som er skummelt. Det er nå du kan gjøre et valg om du skal bli gjeldsslave i mange år, eller kanskje 1-2 år med 100k i gjeld.

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Pengespillavhengighet

Jeg skal prøve å bli bedre på å bruke MyStory på snapchat, så følg meg gjerne der! (crazysigg)

Første tilbakebetaling

Et steg på veien, takket være dere! Jeg mottok ca 30.000kr fra Spleisen som har gjort at jeg i dag fikk startet å betale tilbake. Pengene står på en helt egen konto i nettbanken til moren min, som kun brukes til å betale tilbake. Når jeg får stipendet kan jeg fortsette på listen. Det er litt vanskelig å velge hvilken ende man skal starte med å betale tilbake i, men for meg ble det mest logisk å betale tilbake de høyeste beløpene og de yngste ofrene. Listen som vises under her, er listen på de jeg er dømt til å betale tilbake via retten. Listen er i realiteten litt større, ettersom det er en del som ikke anmeldte meg. Jeg vil betale tilbake de også, så derfor var målbeløpet på spleisen større enn det som kommer frem her.

 

 

Det er en utrolig god følelse å få startet på dette, til og med de jeg svindlet har visst forståelse, selv om de har ingen grunn til det! Det gjør det nesten bare verre for meg når jeg innser at jeg har lurt og bedratt så gode mennesker. Bare se her!

 

 

 

Og enda ei!

 

 

Dette hadde jeg ikke fått til uten dere, så igjen, tusen takk!

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Svindelen
Kaoset
Selvmord

Peace out,
Crazysig

“Det sier kun noe om deg”

 

Helt ærlig, jeg er litt lei av støttemeldinger. Jeg liker ikke de, rett og slett. I min jakt på litt ærlige tilbakemeldinger og hva folk kanskje tenker, men ikke tør å si, valgte jeg opp temaet på et anonymt bettingforum. 

 

Du stjal BankID til mor og blæsta bort 740 000 + 100 000 + 70 000 i belånte penger. Det hadde vært ille nok om moren din var multimillionær og eide disse pengene. Så lar du søsteren din ta støyten når folk du har svindlet møter opp på døra. (Sitat: “Burkie”)

Endelig noen som er ærlig, takk Burkie.

Ja, det gjorde jeg. Jeg kritiserer hvor lett det er å få tak i kreditt. Det tok under 1 minutt å fylle ut søknaden om lån til jeg hadde 370.000kr disponibelt på kontoen fra SBanken. Selve søknaden tok under 1 minutt. Dette mener jeg fortsatt er innenfor tidsrammen før rasjonell tankegang slår inn hos en som er psykisk preget og er suicidal pga. betting. Det er skremmende at det er lettere å få en million i kreditt som er disponibelt øyeblikkelig, mens det tar flere dager å få huslån med samme beløp.

De første 340.000 spilte jeg bort samme dag. Planen var da helt klar å drepe meg selv siden jeg hadde rotet det såpass mye til og det er ikke en slik person jeg har vært hele livet. SBanken betale så ut lånet neste dag en gang til med en feil. Jeg hadde allerede tapt og svindlet for de 340.000kr så jeg var fucked uansett.

Jeg skylder fortsatt på avhengigheten, men jeg tar fortsatt fullt ansvar for egne handlinger. Jeg er fullt klar over at det var jeg som gjorde det, men jeg ville aldri i livet ha svindlet noen hvis jeg ikke var preget av spilleavhengighet.

Dommeren som dømte meg til 9 måneder fengsel sa forresten at siste året har det vært en stor økning i antall personer som har svindlet i forbindelse med pengespillavhengighet. Han mente at det er derfor det er viktig å gi en streng straff. Jeg sier ikke at det er normalt, absolutt ikke. De færreste ville gjort noe så sykt, og jeg må ta straffen min, den er fortjent.

 

Her er noen eksempler:

 

Det er også en rekke lignende hendelser, hvor situasjonene ikke har blitt politianmeldt. Da jeg ble innlagt fortalte en annen som var innlagt at moren hadde spilt bort 600.000kr av arven hennes.

Jeg tar fullt ansvar for det jeg har gjort og det er en helt syk ting å gjøre. Jeg er helt fullstendig klar over det, og det er derfor jeg har seriøst lyst å ta livet mitt hver dag. Samvittigheten dreper meg.

 

Så lar du søsteren din ta støyten når folk du har svindlet møter opp på døra. Det sier ikke en del om noen som helst, kun deg, egentlig. (Sitat: Burkie, oddsen.nu)

Det var aldri meningen. Jeg bor hjemme slik at husleien jeg betaler går til foreldrene mine. Dette har namsmannen godtatt. Hadde jeg visst at noen skulle ringe på døren hadde jeg aldri latt søsteren min åpne.

Tror du utenlandske spillselskap hadde hatt råd til å reklame på norsk tv for 850.000.000kr i 2018 hvis det ikke var mange folk som meg som spiller bort millioner? Kredittselskap ønsker forøvrig om å ha sine reklamer spilt etter spillreklamer.

 

Kilder:
Oddsen.nu
Raumnes – Verge tok opp […]
TV2 – Norsk fotballspiller svindlet personer […]
TV2 – Eksen tok opp 2,1 millioner i Jannes navn
Spillavhengighet Norge via Varden -.Kvinner ruineres av partneren

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Livreddende lillesøster
Året jeg ikke skulle fullføre
Pengespillavhengighet
Tror jeg heller hadde løpt naken ned Karl Johan

Peace out,
Crazysig

Tror jeg hadde heller løpt naken ned Karl Johan..

Spleisen er nå avsluttet! Jeg tror jeg heller hadde postet et bilde av meg naken enn å be folk om penger. Vel, jeg har vel strengt talt allerede postet et “nakenbilde”, kanskje jeg heller skal si at jeg tror jeg heller ville løpt naken ned Karl Johan, men uansett.. ENDELIG er spleisen avsluttet. Det har vært så utrolig ubehagelig å motta penger fra både kjente og fremmede at det er helt ubeskrivelig.

 

28.000kr fra 90 forskjellige personer, det er så sykt det. I tillegg til 3.500 via vippsen til mammsi som brukes også til tilbakebetaling. Se for deg over 90 personer som står på en lang rekke for å gi meg penger, hva faaaderullan liksom? Hvis man gjør det om til arbeidstimer så er det faktisk helt idiotisk å tenke på hvor mange timer folk har jobbet for å hjelpe meg. Da jeg startet innsamlingsaksjonen vet jeg ikke helt hva jeg tenkte. Det var veldig impulsivt og jeg har kjent mange ganger stikk av anger og panikk etter jeg gjorde det. Å se gamle kjente sende penger er så rart.

 

 

Et av de siste innbetalingene var av en gammel barneskolevenn som sendte 1000kr. Jeg ble helt satt ut og felte noen tårer da jeg så den. Det er så sykt egentlig, panikken slår meg og skammen fyller meg, samtidig blir hjertet mitt varmet. Dette er jo det siste jeg fortjener etter å ha brutt så mange personers tillit. Jeg er ikke en person som liker å gå gaver eller rett og slett få noe gratis, så det er helt ute av komfortsonen min og jeg er utrolig glad den er avsluttet nå.

 

De jeg svindlet har naturligvis vært forbanna på meg. Jeg har mottatt mange trusler, noen mindre alvorlige, mens noen har truet med å banke meg. Helt ærlig, så fortjener jeg truslene, men sinnet mitt klarte så vidt å overleve de. Noen har også kommet på døren og truet meg. Bare når jeg ser tilbake på de kjenner jeg pulsen stiger og selvhatet øker, men jeg må begynne å se tilbake og rydde opp. Pengene som har blitt samlet inn hjelper meg godt på veien å til å begynne i en ende og starte å de tilbake. Jeg tipper jeg får betalt tilbake rundt 6-7 personer takket være dere! Kommer nok med et nytt innlegg hvor jeg legger ved bevis at jeg har brukt pengene til å betale de jeg svindlet, men det tar litt tid før vi mottar pengene fra spleisen.

 

Elsker dere folkens, er i grunn det jeg ville si.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Fallet – Svindelen
Året jeg ikke skulle fullføre
9 måneder fengsel
Pengespillavhengighet

Peace out,
Crazysig

Trene seg til bedre psykisk helse?

Jeg tror seriøst nesten halvparten av bloggene handler om trening. Watch out perfekt livsstill og perfeksjonsbloggere, HERE I COME!! Neida, jeg skal ikke bli en treningsblogger, ikke enda iallefall. Psykisk og mental helse er min lille ild som jeg elsker å skrive om, siden det er så forbanna interessant! Men utrolig nok (eller kanskje ikke så utrolig), så har trening, eller fysisk helse mye direkte sammenheng med psykisk helse.

La oss bli først bli kvitt med det jeg synes er ukomfortabelt, rett og slett utseende mitt per dags dato:

Etter all øvingen sitter enda ikke helt trutemunnen, trengs visst litt mer øving.

 

Jeg har alltid egentlig gitt litt F i hvordan jeg ser ut. Det har på en måte vært min måte å håndtere min egen ubehag. De siste årene har jeg desverre skutt opp i vekt og til og med fått strekkmerker på magen, som er helt ærlig dritflaut når jeg skal bade rundt folk. Jeg har slitt med andre ting psykisk, som gjorde at jeg rett og slett ikke har brydd meg om kroppen min.

Da jeg var innlagt på distriktpsykiatrisk møtte jeg veeeeldig mange helt vanlige mennesker, akkurat som du og jeg. Vi var bare i en fase i livet som rett og slett sugde. Mange følte seg ikke bra nok, som kan være uendelig mange grunner til. Men grunnprinsippet var at de fleste ikke fornøyd med seg selv.

Når jeg ser tilbake på det beste året i mitt liv, så var det faktisk det året jeg var i best fysisk form også. Dette var tilbake i 2015/2016 da jeg studerte i Tromsø. Jeg hadde det utrolig bra sosialt, hadde mange venner, var i god fysisk form og livet gikk egentlig bare på skinner. Det var også et år hvor jeg jobbet intenst ved siden av studiene, men jeg har alltid vært en arbeidsnarkoman så det passet meg bare egentlig perfekt.

Jeg har ikke så mye bilder av meg selv, men fant noen middels brukbare bilder fra den tiden. Jeg var ikke noe utestående godt trent, men jeg var rett og slett litt mer komfortabel med utseendet mitt.

3 år og mange kilo gamle bilder.

 

Årene i etterkant begynte jeg å slite mentalt. Pengespillingen var problemet mitt, jeg kom meg ikke ut og jeg begynte i å legge på meg. Siden 2016 så gikk jeg fra 78kg til ca 100kg. Jeg har faktisk ikke veid meg siden oktober, og jeg tør nesten ikke å gjøre det. Uff, kanskje det er på tide snart.

Helt ærlig, selvbildet mitt har gått i dass. Jeg er ikke ukomfortabel med den jeg er, men jeg er heller ikke fornøyd. Derfor ønsker jeg faktisk at jeg kan bli mer fornøyd med kroppen min, tror det kan hjelpe meg mentalt.

2020 må for meg bli det året der jeg får ting på stell igjen, hvis ikke går det aldri tror jeg. Et sidemål for meg må rett og slett bli å gå ned i vekt igjen og komme meg i bedre form. Dessuten må jeg klare å få plass i smokingen når broren min skal gifte seg i høst, den er nok ALT for trang nå.

Nå som jeg i tillegg har lagt ut et “nå” bilde av meg selv, må jeg kanskje rett og slett virkelig ta tak i dette også! Blir nesten litt kleint hvis jeg ikke klarer det.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Året jeg ikke skulle fullføre
Villaen verdt mer enn mennesker
Identitetstyveriet og Millionsvindelen

Peace out,
Crazysig

 

Mobbing er kult!

Det er faktisk skikkelig kult. Jeg trodde det var gammeldags, men det er kanskje mer inn nå enn noen gang. 

 

 

  • “Kunne i hvert fall vært naken så hadde vi brydd oss” 
  • “Hvis vi ikke hadde sluttet med å sette folk ut i skogen så hadde ikke dette vært et problem” 

 

En kjent norsk blogger la ut et illustrasjonsbilde av seg selv. Bildet ble oppdaget og lagt ut av en tredjepart, slik at kommentarene ikke ble rettet direkte mot personen. Der betyr at det er trygt og vi kan mobbe, kjør på! Det er jo ingen grenser. La oss slenge så mye dritt som mulig og se hvem av oss som får flest likes! Å tenke at personen vi slenger dritt om kanskje leser dette har da ingenting å si. Vi er jo mange fler som koser oss, også er det kanskje bare ei som blir såra. Worth it!

Innlegget kan ses her: https://www.instagram.com/p/B57IO6QndDExsgnf4JQtoXjyufMI985iCdk1Po0/?igshid=1dcrsdvdnav7

 

“Omgjustdont” er en av Norges største Instagram profiler hvor det legges ut som regel ganske  morsomme bilder av folk som gjør idiotiske ting. Jeg synes siden er artig, men akkurat nå følte jeg det gikk alt for langt. Er det ingen som tenker seg om at personen kanskje leser alle kommentarene? Dette innlegget hadde 233 kommentarer, ikke en eneste oppfordret til å stoppe sjikanesen.

 

Mulig jeg er helt ute på villspor her og ikke skjønner hvorfor dette skal være så morsomt. Oldschool og kjedelig er jeg kanskje, men jeg håper folk kanskje kan tenke seg 2 ganger om hva man kommenterer. Ord er utrolige sårbare. Hvis du spør et mobbeoffer om hva han synes har såret han mest, slagene eller ordene? Jeg er temmelig sikker på hva svaret er.

 

Mobbing er visst kult folkens, eller hva sier dere?

 

 

Året jeg ikke skulle fullføre

Godt nyttår folkens! Jeg synes det er ubeskrivelig deilig å si det, for da kan jeg legge fra med drittåret 2019, og grave det ned i en boks jeg aldri skal åpne igjen. Hadde jeg tross alt fått viljen min, hadde jeg ikke kunnet skrevet dette.

 

Det er ikke ofte jeg banner, men fyfaen for et drittår dette har vært. 2019 har vært for meg et år der jeg har sunket absolutt lavest, gått fra å være englebarn til å bli kriminell. Svindlet en rekke personer, såret minst like mange, forrådt meg selv og de nærmeste. Samvittigheten og selvhatet mitt har vært så stort at jeg har tenkt å ta livet mitt nesten hver dag. Samtidig har jeg ikke samvittighet til å forlate problemene mine ovenfor andre.

 

Som en person sa til meg, 2020 kan bare bli bedre. Det blir er år hvor jeg må fikse meg selv og ta konsekvensene for det jeg har gjort. Konsekvensene tror jeg faktisk blir bedre for meg enn den straffen jeg har påført meg selv. Jeg skal tross alt i fengsel iløpet av året, men helt ærlig så tror jeg det blir bedre å være innelåst enn de dagene jeg har gått rundt og fundert over hvor effektivt man kan avslutte seg selv på. Det er ganske jævlig å ha slike tanker, for å si det mildt.

 

Nyttårsfeiringen ble i år med familie i Trondheim. Det er veldig merkelig å skal feste året med mine nærmeste etter alt det som har skjedd, men jeg er veldig heldig som har en så god familie rundt meg. En del av meg liker det faktisk helt ærlig ikke, for jeg føler jeg bør stå på egne bein nå. Men herregud så koselig det i grunn er å feste med familien. Ikke minst har det vært utrolig kjekt å være med nevøen min som er 2 år som ikke aner hva jeg har gjort.

 

 

Slenger med et bilde sammen med søstra mi, Kaia, og mammsi.

Gir hatten min cirka terningkast 2

 

Synes forresten kongen hadde en fantastisk tale i dag. Han fortjener all den heder han kan få. Det er utrolig flott at Norge har en slik frontfigur hele landet kan samle seg under, i forhold til land som kun har sine politiske overhoder hvor meningene blir splittet.

 

Godt nyttår alle sammen! ❤️

 

Ari Behn – Fra hakkekylling til hylles

“Gone” av Ari Behn. (Instagram: Ari.behn)

Fra hakkekylling til hylles

Ari Behn tok livet sitt 1. juledag. Jeg skal være dønn ærlig, som de fleste på min alder har jeg ikke hatt noe spesielt forhold til han. Jeg husker medier har alltid hakket på han og det er laget dokumentar av TV3 “Ari og halve kongeriket” som ble gitt ut uten hans ønske. Nå som han er død, begynner alle å hylle han. Hvorfor må noen dø før vi klarer å se hvor gode mennesker er?

 

Vi mennesker, og spesielt store medier, har en grusom tendens til å gå til angrep på folk og låse oss på det. Ari Behn fikk utrolig mye tyn gjennom årene. Vi kritiserer Durek for alt det er verdt. Listhaug blir sammenlignet med judas. Vi har en grusom trang til å finne enkelte skyllebøtter som vi kaster all driten på.

 

Jeg har aldri hatt noe forhold til Ari Behn, men inntrykket jeg har fått av han via medier gjennom oppveksten min, ser jeg nå er helt feil. Først når han har tatt livet sitt, får jeg se hvor fantastisk menneske han var. Jeg synes det er helt fantastisk at det er fokuset nå, men det er grusom at det ikke var fokuset mens han levde. Han fikk aldri oppleve kjærligheten Norge egentlig hadde for han.

 

Det minner meg om kjøret vi har mot offentlige mennesker som tør å være annerledes. For eksempel, jeg er ikke enig med Listhaug sin politikk, men hun blir hetset og nærmest sammenlignet med judas for meningene siden. Enda værre er det hos Durek. Jeg synes mye av det han har skrevet er langt bak mål, men det som er enda værre er det som blir skrevet om han.

 

En fantastisk person jeg aldri fikk skikkelig oppleve

 

Jeg håper mange her i Norge, spesielt medier, kan se seg selv i speilet. Er ikke det snart på tide at vi hyller mennesker mens de lever også? Det er så utrolig synd at en fantastisk fargeklatt som Ari Behn aldri fikk oppleve hvor mye kjærlighet som finnes for han.

 

Ari Behn, takk for at du lyste opp Norge. Jeg kunne ønske jeg hadde visst hvor fantastisk du var før du døde.

 

Hvil i fred.


 

Les også :

Tema: Selvmord

Tema: Spillegalskap

 

Bildet “Gone”, sier mer enn tusen ord.

“Gone” av Ari Behn. (Instagram: Ari.behn)