Tror jeg hadde heller løpt naken ned Karl Johan..

Spleisen er nå avsluttet! Jeg tror jeg heller hadde postet et bilde av meg naken enn å be folk om penger. Vel, jeg har vel strengt talt allerede postet et “nakenbilde”, kanskje jeg heller skal si at jeg tror jeg heller ville løpt naken ned Karl Johan, men uansett.. ENDELIG er spleisen avsluttet. Det har vært så utrolig ubehagelig å motta penger fra både kjente og fremmede at det er helt ubeskrivelig.

 

28.000kr fra 90 forskjellige personer, det er så sykt det. I tillegg til 3.500 via vippsen til mammsi som brukes også til tilbakebetaling. Se for deg over 90 personer som står på en lang rekke for å gi meg penger, hva faaaderullan liksom? Hvis man gjør det om til arbeidstimer så er det faktisk helt idiotisk å tenke på hvor mange timer folk har jobbet for å hjelpe meg. Da jeg startet innsamlingsaksjonen vet jeg ikke helt hva jeg tenkte. Det var veldig impulsivt og jeg har kjent mange ganger stikk av anger og panikk etter jeg gjorde det. Å se gamle kjente sende penger er så rart.

 

 

Et av de siste innbetalingene var av en gammel barneskolevenn som sendte 1000kr. Jeg ble helt satt ut og felte noen tårer da jeg så den. Det er så sykt egentlig, panikken slår meg og skammen fyller meg, samtidig blir hjertet mitt varmet. Dette er jo det siste jeg fortjener etter å ha brutt så mange personers tillit. Jeg er ikke en person som liker å gå gaver eller rett og slett få noe gratis, så det er helt ute av komfortsonen min og jeg er utrolig glad den er avsluttet nå.

 

De jeg svindlet har naturligvis vært forbanna på meg. Jeg har mottatt mange trusler, noen mindre alvorlige, mens noen har truet med å banke meg. Helt ærlig, så fortjener jeg truslene, men sinnet mitt klarte så vidt å overleve de. Noen har også kommet på døren og truet meg. Bare når jeg ser tilbake på de kjenner jeg pulsen stiger og selvhatet øker, men jeg må begynne å se tilbake og rydde opp. Pengene som har blitt samlet inn hjelper meg godt på veien å til å begynne i en ende og starte å de tilbake. Jeg tipper jeg får betalt tilbake rundt 6-7 personer takket være dere! Kommer nok med et nytt innlegg hvor jeg legger ved bevis at jeg har brukt pengene til å betale de jeg svindlet, men det tar litt tid før vi mottar pengene fra spleisen.

 

Elsker dere folkens, er i grunn det jeg ville si.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Fallet – Svindelen
Året jeg ikke skulle fullføre
9 måneder fengsel
Pengespillavhengighet

Peace out,
Crazysig

Trene seg til bedre psykisk helse?

Jeg tror seriøst nesten halvparten av bloggene handler om trening. Watch out perfekt livsstill og perfeksjonsbloggere, HERE I COME!! Neida, jeg skal ikke bli en treningsblogger, ikke enda iallefall. Psykisk og mental helse er min lille ild som jeg elsker å skrive om, siden det er så forbanna interessant! Men utrolig nok (eller kanskje ikke så utrolig), så har trening, eller fysisk helse mye direkte sammenheng med psykisk helse.

La oss bli først bli kvitt med det jeg synes er ukomfortabelt, rett og slett utseende mitt per dags dato:

Etter all øvingen sitter enda ikke helt trutemunnen, trengs visst litt mer øving.

 

Jeg har alltid egentlig gitt litt F i hvordan jeg ser ut. Det har på en måte vært min måte å håndtere min egen ubehag. De siste årene har jeg desverre skutt opp i vekt og til og med fått strekkmerker på magen, som er helt ærlig dritflaut når jeg skal bade rundt folk. Jeg har slitt med andre ting psykisk, som gjorde at jeg rett og slett ikke har brydd meg om kroppen min.

Da jeg var innlagt på distriktpsykiatrisk møtte jeg veeeeldig mange helt vanlige mennesker, akkurat som du og jeg. Vi var bare i en fase i livet som rett og slett sugde. Mange følte seg ikke bra nok, som kan være uendelig mange grunner til. Men grunnprinsippet var at de fleste ikke fornøyd med seg selv.

Når jeg ser tilbake på det beste året i mitt liv, så var det faktisk det året jeg var i best fysisk form også. Dette var tilbake i 2015/2016 da jeg studerte i Tromsø. Jeg hadde det utrolig bra sosialt, hadde mange venner, var i god fysisk form og livet gikk egentlig bare på skinner. Det var også et år hvor jeg jobbet intenst ved siden av studiene, men jeg har alltid vært en arbeidsnarkoman så det passet meg bare egentlig perfekt.

Jeg har ikke så mye bilder av meg selv, men fant noen middels brukbare bilder fra den tiden. Jeg var ikke noe utestående godt trent, men jeg var rett og slett litt mer komfortabel med utseendet mitt.

3 år og mange kilo gamle bilder.

 

Årene i etterkant begynte jeg å slite mentalt. Pengespillingen var problemet mitt, jeg kom meg ikke ut og jeg begynte i å legge på meg. Siden 2016 så gikk jeg fra 78kg til ca 100kg. Jeg har faktisk ikke veid meg siden oktober, og jeg tør nesten ikke å gjøre det. Uff, kanskje det er på tide snart.

Helt ærlig, selvbildet mitt har gått i dass. Jeg er ikke ukomfortabel med den jeg er, men jeg er heller ikke fornøyd. Derfor ønsker jeg faktisk at jeg kan bli mer fornøyd med kroppen min, tror det kan hjelpe meg mentalt.

2020 må for meg bli det året der jeg får ting på stell igjen, hvis ikke går det aldri tror jeg. Et sidemål for meg må rett og slett bli å gå ned i vekt igjen og komme meg i bedre form. Dessuten må jeg klare å få plass i smokingen når broren min skal gifte seg i høst, den er nok ALT for trang nå.

Nå som jeg i tillegg har lagt ut et “nå” bilde av meg selv, må jeg kanskje rett og slett virkelig ta tak i dette også! Blir nesten litt kleint hvis jeg ikke klarer det.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Året jeg ikke skulle fullføre
Villaen verdt mer enn mennesker
Identitetstyveriet og Millionsvindelen

Peace out,
Crazysig

 

Mobbing er kult!

Det er faktisk skikkelig kult. Jeg trodde det var gammeldags, men det er kanskje mer inn nå enn noen gang. 

 

 

  • “Kunne i hvert fall vært naken så hadde vi brydd oss” 
  • “Hvis vi ikke hadde sluttet med å sette folk ut i skogen så hadde ikke dette vært et problem” 

 

En kjent norsk blogger la ut et illustrasjonsbilde av seg selv. Bildet ble oppdaget og lagt ut av en tredjepart, slik at kommentarene ikke ble rettet direkte mot personen. Der betyr at det er trygt og vi kan mobbe, kjør på! Det er jo ingen grenser. La oss slenge så mye dritt som mulig og se hvem av oss som får flest likes! Å tenke at personen vi slenger dritt om kanskje leser dette har da ingenting å si. Vi er jo mange fler som koser oss, også er det kanskje bare ei som blir såra. Worth it!

Innlegget kan ses her: https://www.instagram.com/p/B57IO6QndDExsgnf4JQtoXjyufMI985iCdk1Po0/?igshid=1dcrsdvdnav7

 

“Omgjustdont” er en av Norges største Instagram profiler hvor det legges ut som regel ganske  morsomme bilder av folk som gjør idiotiske ting. Jeg synes siden er artig, men akkurat nå følte jeg det gikk alt for langt. Er det ingen som tenker seg om at personen kanskje leser alle kommentarene? Dette innlegget hadde 233 kommentarer, ikke en eneste oppfordret til å stoppe sjikanesen.

 

Mulig jeg er helt ute på villspor her og ikke skjønner hvorfor dette skal være så morsomt. Oldschool og kjedelig er jeg kanskje, men jeg håper folk kanskje kan tenke seg 2 ganger om hva man kommenterer. Ord er utrolige sårbare. Hvis du spør et mobbeoffer om hva han synes har såret han mest, slagene eller ordene? Jeg er temmelig sikker på hva svaret er.

 

Mobbing er visst kult folkens, eller hva sier dere?

 

 

Året jeg ikke skulle fullføre

Godt nyttår folkens! Jeg synes det er ubeskrivelig deilig å si det, for da kan jeg legge fra med drittåret 2019, og grave det ned i en boks jeg aldri skal åpne igjen. Hadde jeg tross alt fått viljen min, hadde jeg ikke kunnet skrevet dette.

 

Det er ikke ofte jeg banner, men fyfaen for et drittår dette har vært. 2019 har vært for meg et år der jeg har sunket absolutt lavest, gått fra å være englebarn til å bli kriminell. Svindlet en rekke personer, såret minst like mange, forrådt meg selv og de nærmeste. Samvittigheten og selvhatet mitt har vært så stort at jeg har tenkt å ta livet mitt nesten hver dag. Samtidig har jeg ikke samvittighet til å forlate problemene mine ovenfor andre.

 

Som en person sa til meg, 2020 kan bare bli bedre. Det blir er år hvor jeg må fikse meg selv og ta konsekvensene for det jeg har gjort. Konsekvensene tror jeg faktisk blir bedre for meg enn den straffen jeg har påført meg selv. Jeg skal tross alt i fengsel iløpet av året, men helt ærlig så tror jeg det blir bedre å være innelåst enn de dagene jeg har gått rundt og fundert over hvor effektivt man kan avslutte seg selv på. Det er ganske jævlig å ha slike tanker, for å si det mildt.

 

Nyttårsfeiringen ble i år med familie i Trondheim. Det er veldig merkelig å skal feste året med mine nærmeste etter alt det som har skjedd, men jeg er veldig heldig som har en så god familie rundt meg. En del av meg liker det faktisk helt ærlig ikke, for jeg føler jeg bør stå på egne bein nå. Men herregud så koselig det i grunn er å feste med familien. Ikke minst har det vært utrolig kjekt å være med nevøen min som er 2 år som ikke aner hva jeg har gjort.

 

 

Slenger med et bilde sammen med søstra mi, Kaia, og mammsi.

Gir hatten min cirka terningkast 2

 

Synes forresten kongen hadde en fantastisk tale i dag. Han fortjener all den heder han kan få. Det er utrolig flott at Norge har en slik frontfigur hele landet kan samle seg under, i forhold til land som kun har sine politiske overhoder hvor meningene blir splittet.

 

Godt nyttår alle sammen! ❤️

 

Ari Behn – Fra hakkekylling til hylles

“Gone” av Ari Behn. (Instagram: Ari.behn)

Fra hakkekylling til hylles

Ari Behn tok livet sitt 1. juledag. Jeg skal være dønn ærlig, som de fleste på min alder har jeg ikke hatt noe spesielt forhold til han. Jeg husker medier har alltid hakket på han og det er laget dokumentar av TV3 “Ari og halve kongeriket” som ble gitt ut uten hans ønske. Nå som han er død, begynner alle å hylle han. Hvorfor må noen dø før vi klarer å se hvor gode mennesker er?

 

Vi mennesker, og spesielt store medier, har en grusom tendens til å gå til angrep på folk og låse oss på det. Ari Behn fikk utrolig mye tyn gjennom årene. Vi kritiserer Durek for alt det er verdt. Listhaug blir sammenlignet med judas. Vi har en grusom trang til å finne enkelte skyllebøtter som vi kaster all driten på.

 

Jeg har aldri hatt noe forhold til Ari Behn, men inntrykket jeg har fått av han via medier gjennom oppveksten min, ser jeg nå er helt feil. Først når han har tatt livet sitt, får jeg se hvor fantastisk menneske han var. Jeg synes det er helt fantastisk at det er fokuset nå, men det er grusom at det ikke var fokuset mens han levde. Han fikk aldri oppleve kjærligheten Norge egentlig hadde for han.

 

Det minner meg om kjøret vi har mot offentlige mennesker som tør å være annerledes. For eksempel, jeg er ikke enig med Listhaug sin politikk, men hun blir hetset og nærmest sammenlignet med judas for meningene siden. Enda værre er det hos Durek. Jeg synes mye av det han har skrevet er langt bak mål, men det som er enda værre er det som blir skrevet om han.

 

En fantastisk person jeg aldri fikk skikkelig oppleve

 

Jeg håper mange her i Norge, spesielt medier, kan se seg selv i speilet. Er ikke det snart på tide at vi hyller mennesker mens de lever også? Det er så utrolig synd at en fantastisk fargeklatt som Ari Behn aldri fikk oppleve hvor mye kjærlighet som finnes for han.

 

Ari Behn, takk for at du lyste opp Norge. Jeg kunne ønske jeg hadde visst hvor fantastisk du var før du døde.

 

Hvil i fred.


 

Les også :

Tema: Selvmord

Tema: Spillegalskap

 

Bildet “Gone”, sier mer enn tusen ord.

“Gone” av Ari Behn. (Instagram: Ari.behn)

 

 

Julen: En depresjon- og forskjellshøytid

Nå skal vi kose oss! Blackfriday, koman kjøp gaver! Blackweek, kjøp enda flere gaver! Alle må bli fornøyde. En million nordmenn drar kredittkortene gjennom kassaapparatet og gliser. UNICEF melder at 750.000 nordmenn er ensomme i julen. Dette fører til depresjon. En høytid for forskjeller.

For mange er julen trist (Bilde: Pixabay/Public Domain Pictures)

Kampen om å være best

Et sekund, bare smil litt til folkens, jeg må bare fikse at ribba vises bra nok på bildet jeg skal poste på Instagram! Vi gjør alt vi kan for å vise den beste siden av oss og late som alt er perfekt. Samtidig sitter noen aleine og tenker på hvor bra alle andre har det. Ensomheten er det værste og for mange er jula den værste årstiden. Det er for mange en høytid med depresjon og ensomhet.Etter sosiale medier tok verden med storm, har jaget etter perfeksjonisme økt og de som ikke føler seg god nok presses enda lengre nede.

Ikke ta meg feil, jeg elsker å skryte av hvor fin julen er sjøl og jeg har en fantastisk familie å feire med. Poenget mitt er at det er viktig vi tenker oss om de som ikke har det like bra, det er ekstra tungt for de å se alle andre kose seg mens de sitter alene.

 

Pengebruken

Danske Bank og Forbrukerrådet har gått ut og advart om den enorme bruken om kredittkort i år til jul. Det er ca. 1 million nordmenn som bruker kreditt på julegavehandelen. Julen har blitt mer og mer en show-off der det er om å gjøre å vise at man har mer penger enn man egentlig har. 60% betaler før rentene begynner å påløpe, men for andre så blir gavene enda dyrere enn de egentlig er. BankNorwegian gliser bredt mens de sier Forbrukerrådet imot og mener det er ingen problem.

 

Høytid for ensomhet

En av fem, ca 750.000 nordmenn, kjenner på ensomhet i julen. Det er en høytid hvor venner samles og skal kose seg. Men hva med den vennen som ikke blir invitert, eller de som ikke har venner? Å se andre koser seg blir som et ekstra stikk i hjertet, det blir rett og slett en dritthøytid.

Det er nok ikke lett å snakke om det hvis man er ensom. Alle gleder jo seg til jul, for den er jo så fantastisk!! Å være den som da skal ødelegge festen og si at man ikke gleder seg, er nesten umulig.

Depresjon er livsfarlig.

Men hva skal man gjøre om man er ensom?

Desverre finnes ikke det et enkelt svar på det. Det finnes heldigvis alternativer, her er et par jeg kommer på:

  • Tør å spør venner og kjente om å tilbringe tid i lag
  • Søk etter organisasjoner eller frivillige aktiviteter som arrangeres
  • Se film, les bok, men kanskje noe som ikke er julerelatert
  • Oppsøk kontakt, du er garantert ikke den eneste
  • Du kan godt sende meg en melding!

 

Jeg er en av de heldige som har både venner og familie å tilbringe julen med. Det er vel og merke skremmende og trist å vite at ca. 750.000 mennesker har det tungt i julen. Det blir en slags ekstremhøytid hvor forskjellen på mennesker blir ekstremt forsterket.

 

Ønsker alle en God Jul ❤️


Sosiale medier:

Instagram: Sigurdsun

Snapchat: Crazysigg

Villaen verdt mer enn mennesker

Nå til jul kan Betsafe gründer Christer Lavold smile ekstra bredt. Hans luksusvilla på 667 ble endelig ferdigbygget, og den lyser utover hele Tromsø. Huset hans er nemlig verdt mer enn mennesker.

Lavold er nemlig gründer av gigantsuksessen Betsafe. Betsafe er en del av Betsson group, som er muligens den største spillgruppen i Skandinavia. Betsson har nylig feriet at de har ansatt 1000 personer, og det kan anslås at rundt 1.000 personer i Norge har milliongjeld til spilling.

Utpressingen

Betsson group er nemlig kanskje det verste selskapet for å presse de som er desperate. De har til og med psykologer som er med på å utvikle strategier for å utnytte storspillerene. På fint kaller de denne avdelingen for VIP kundebehandlere, men i realiteten gransker de storspillerene og innhenter sensitiv personlig informasjon. Dette inkluderer inntekt, lønningdato, kjæreste, familie, gjeld og lignende. I et tilfelle hadde de klart å finne ut at en av spillerne deres hadde en elskerinne ved hjelp av ip sporing.
Utdrag fra NRK Dokumentar, hvor en tidligere VIP-Behandler sa følgende:

– På hver eneste VIP-kunde hadde jeg en hel mappe med info. Hvor de jobbet, ligningen deres, hvor mye de tjente, hva kona het, om de likte Arsenal eller foretrakk poker foran blackjack. Jeg fant til og med ut at en kunde hadde en elskerinne! (Kilde: NRK P3 Dokumentar, link i bunnen)

Pent hus, ikke sant?

Dette gjør at selskapet vet akkurat når, hvordan og hva de skal gjøre for å presse ut de siste kronestykkene til de som har havnet i desperasjonsfasen av spilling. De gir også utspekulerte gaver, som f.eks klokker til de som er storspillere. Dette gjør at hver gang den personen ser på klokken, planter det seg tanker i underbevisstheten om at han skal spille.

Det er ikke de som spiller for 200-500 eller kanskje et par tusen i måneden selskapet virkelig tjener penger på. De tjener penger på de personene som har havnet i den tunge spiralen som er nærmest umulig å komme ut av. Det er en spiral hvor mange rett og slett har lyst å dø, ettersom de ikke ser løsninger.

Et folkeproblem, med død

En person som jeg kjente, snakket alltid om hvordan han håpte han skulle bli kvitt spilleproblemer sine, slik at han kunne være en god far for barnet sitt. For 2 måneder siden satt jeg meg ned i den stolen jeg alltid sitter i på gruppen. En av de andre medlemmene satt med rødsprengte øyner og tårer i øynene mens han fortalte at vedkommende hadde tatt livet sitt. Den lille jenta hadde mistet pappaen sin til spill.

Skjermbilde fra NRK P3 Dokumentar.

Her er en annen som tok livet sitt grunnet pengespillavhengighet, hentet fra P3 Dokumentar:

Det er desverre slik at det er 35.000 nordmenn som har et alvorlig pengespillavhengighet. 17% av disse har selvmordstanker, det vil si nesten 7.000 personer i Norge har selvmordstanker pga spilling! Det er helt sprøtt. Det slår alle andre slags avhengigheter eller sykdommer når det kommer til selvmord. Hvorfor? Fordi det er så tabulagt og det kan ramme hvem som helst. De fleste tenker det er bare idioter som sliter med dette. Det er helt feil. Utenlandske spillselskap bruker nærmere EN MILLARD, (1000 millioner), på pengespillreklame, HVERT ÅR, bare i Norge. Det er like ulovlig å reklamere for pengespill som å reklamere for tobakk og alkohol, men det er vel kanskje en grunn til at TV kanalene ikke respekterer det?

 

Håper du er fornøyd med huset ditt Lavold, og at Instagram profilen der du skryter av huset blir en suksess.

 

God jul!

 

 

Har du penger til overs, anbefaler jeg å støtte spillavhengighet Norge:
https://spillavhengighet.no/gi-en-gave/

Personlig får jeg hjelp av poliklinisk Møre og Romsdal, men det er ikke alle som får likt tilbud her i landet. Derfor anbefaler jeg støtte til Spillavhengighet Norge som hjelper alle.

 


Sosiale medier:
Snapchat: CrazySigg
Instagram: Sigurdsun

Spleisen: https://www.spleis.no/project/91041

Tusen takk!!

For en måned siden skulle jeg ta sosial selvmord. Jeg innrømte utfordringene mine og mine gale handlinger og begynne å blogge. Jeg forventet at folk skulle snu ryggen til meg, men penger har rent inn og totalt sett har blogg blitt delt nærmere 1000 ganger!

Spleis, wow!

I forbindelsen med at jeg innrømte det valgte jeg å starte en innsamlingsaksjon for at jeg skulle få betalt tilbake de jeg skylder. Jeg har tross alt mistet jobben og alle mine inntekter, samtidig som jeg er dømt til en relativt lang og streng soning på 9 måneder. Kanskje jeg hadde et lite håp om å kanskje få et par tusen, jeg vet ikke, men jeg hadde aldri trodd at 78 personer ville velge å hjelpe meg økonomisk til å betale tilbake og jeg har fått over 20.000kr inn! Det er utrolig rørende og snilt! Jeg har engang ikke fått tid til å begynne å takke folk for det. Det er utrolig rart å tenke for seg egentlig, se for deg 78 personer på en lang rekke som vil gi meg støtte. Det er spinnvillt. TAKK!! ❤️ Det hjelper meg utrolig mye på veien til å få betalt tilbake alle nå som jeg ikke har inntekt.

Link til spleisen: https://www.spleis.no/project/91041

 

Tusen takk!!

Støtten

Jeg har også fått uendelig antall meldinger fra både kjente og ukjente. Det er kjekt, til tross for at jeg egentlig ikke ønsker støtte. Jeg føler liksom ikke at jeg fortjener det, jeg vil helst bli punchet i trynet, og det er kanskje grunnen til at jeg gikk offentlig. Jeg ville straffe meg selv, men effekten ble motsatt. Det har ført til at jeg nesten ikke helt vet hva jeg skal svare folk. Samtidig ser jeg at delingene har økt og mange leser blogge, bare det forrige innlegget der jeg skrev om søsteren min ble delt nesten 200 ganger. Det er så sykt rart, ekkelt, men samtidig godt!

Det har selvsagt vært noen som har valgt å snu ryggen til meg og si dritt, men det er litt godt. Jeg trenger også å kjenne på at dette ikke er okei, men det finnes sikkert alltid en grense.

Samtidig fikk for 3 uker siden beskjed om at søknaden om å få lov å ta eksamene til tross for manglende oppmøte ble godkjent. Jeg hadde aldri trodd det for å være ærlig, og det førte til at jeg måtte lære meg 4 pensum til forskjellige eksamener på få dager. Vanvittig intenst, men i går havnet jeg utrolig nok i mål.

Jeg kan endelig legge studiebøkene på hyllen nå for et par uker. Planen er å få blogget litt mer igjen og få reflektert over veien videre.

Helt utrolig hvor mange gode personer som finnes, har lyst å gi alle dere en stor god klem!!

 

Sosiale medier:
Instagram: Sigurdsun
Snap: crazysigg

Livreddende lillesøster

Det banket på døra. Jeg satt på rommet og skalv, mens lillesøsteren min åpnet døra. Hun tok støyten fra både politi og noen av ofrene for meg.

Jeg har påført mine nærmeste en forferdelig smerte og ubehag, det er ikke det tvil på. Uken etter jeg hadde begått svindelen tok mange kontakt med meg. De fleste ringte eller sendte meldinger, mens noen oppsøkte huset. Grunnet min økomiske situasjon må jeg bo i kjelleren hos mindre foreldre. De var i Spania, mens jeg og lillesøsteren min, Kaia, var aleine hjemme.

 

Mine søsken, Nikolai, Kristian og Kaia Emilie

BANK BANK

Noen truet med at de skulle komme og banke meg. Jeg hadde angst, satt kun i kjelleren og hatet meg selv. Jeg ante ikke om noen ville gjøre alvor av truslene. Det var noen kjente av de jeg hadde svindlet valgte å oppsøke huset. Jeg satt i kjelleren og tenkte på å ta livet mitt. Søsteren min åpnet og sa at jeg ikke var hjemme. Hun skjønte at jeg ikke ville takle å snakke face to face på det tidspunktet, hun reddet meg på mange måter der. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å levd med flere påkjenninger på det tidspunktet.

Enda et bank!

Tenk å være 17 år og bo med en storebror som har begått en kriminell handling, man vet ikke hva som skjer i det neste tidspunktet eller om man er trygg i eget hjem. Denne gangen var det politiet som banket på og min søster åpnet. De skulle ha kontakt med meg, og hun kunne ikke lyve for de. Politiet kom ned i kjelleren, det var en kvinnelig og mannlig politibetjent. Den mannlige krevde å se hva jeg eide og krevde å se nettbanken min. Det hadde de åpenbart ikke rett til, men jeg turte ikke å si noe mot de, så de fikk se nettbanken min og de 23 ørene jeg hadde der. Politimannen krevde så at jeg skulle begynne å selge eiendeler, og skrev ned navnet til søskenbarnet sitt. Jeg hadde svindlet søskenbarnet hans, og han mente jeg skulle starte å betale tilbake han.

Livredderen

Samme kveld satt jeg med ned på kjøkkengulvet og holdt en kniv i hånden. Det var da jeg ville ta livet mitt, jeg så ingen løsninger lengre. I etasjen over satt lillesøsteren min og ante ingen fare. Tenk om hun hadde kommet ned og sett resultatet av det jeg hadde tenkt å gjøre. Det ville ødelagt henne i evig tid og det ville vært utrolig egoistisk av meg å påføre henne noe slikt.

Dette var heldigvis ikke noe hun fikk oppleve, men påkjenningen å få vite i etterkant at det kunne ha skjedd, har vært grusomt for henne.

Det kan hende at jeg hadde valgt å fullføre selvmordsforsøket hvis jeg hadde fått flere påkjenninger. Jeg skal ikke se bort ifra at Kaia reddet livet mitt den uken.

Tror jeg kan si at jeg har verdens beste lillesøster.


Innsamlingen jeg kjører for å klare å betale tilbake, setter enorm pris på hjelpen:

https://www.spleis.no/project/91041

Sosiale medier:

Instagram: Sigurdsun

Snapchat: Crazysigg

Identitetstyveriet og millionsvindelen

Nå gikk alt fra krise til tragedie. Gjelden min nærmet seg 1,5 million.

Et evig slit

Jeg hatet å spille, det var det verste jeg visste om, likevel klarte jeg ikke å stoppe. Det var kun sport jeg bettet på, casino hektet meg aldri. Av alle sporter var det tennis jeg satset mest på. Det var flere ganger jeg var nær å kaste opp mens jeg gjorde det og nesten hver gang ønsket jeg å ta livet mitt. Gjelden min økte med nesten 300.000kr i året og jeg så ingen løsninger. Hva f… skal jeg gjøre?

Jeg var godt likt av mennesker rundt meg. Sett bort fra spillingen var jeg en god person, men spilleproblemer er så lett å skjule.

Det var januar. Jeg hadde et nyttårsforsett om at jeg skulle komme meg på bena psykisk, begynne å trene igjen og begynne å studere. Likevel hadde jeg ikke samvittighet til å gå ut av huset, jeg begynte å få delvis angst ettersom jeg tenkte konstant på min økonomiske situasjon.

Identitettyveriet

Jeg havnet i en slags psykose, det er umulig å forklare. I et utrolig svakt øyeblikk klarte jeg å få tak i min mors BankID uten at hun visste om det.  Jeg logget på PCen og ville mer eller mindre bare sjekke hvilke lån “jeg” kunne få tilbud om. BankNorwegian tilbød 600.000, samvittigheten min avslo tilbudet blankt. SBanken var mindre generøs, de tilbød 370.000kr og før jeg visste ordet av det var de utbetalt. Det tok under 1 minutt fra jeg søkte til pengene var på kontoen.

At en desperat og suicidal pengespillavhengig person tilgang får tilgang til så mye penger er sjeldent en god kombo.

Jeg er faktisk interessert i sannsynlighet. Derfor visste jeg at mitt beste sjanse for å vinne tilbake var å sette mest mulig på færrest mulig kamper. Det var en desperat og idiotisk handling. Jeg husker ikke i detaljer hva jeg satset på, men det var en høy sum på få kamper. Guess what, jeg tapte.

Panikken brøt seg ut. Jeg var kriminell, jeg hadde svindlet min mor, hun som har støttet meg igjennom alt og ofret alt for mye for meg. Å innse at man har forrådt noen så nær, er en følelse jeg håper ingen andre opplever. Det er helt ubeskrivelig forferdelig. Jeg ville ta livet mitt, noe så ekstremt mye. Samtidig hadde jeg ikke samvittighet til det, for da hadde jeg forlatt moren min med alle disse økonomiske utfordringene.

Jeg sov ikke, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å innrømme at jeg hadde svindlet min mor, klarte jeg heller ikke. Det var flere ganger jeg hadde tenkt å gjøre det, men følelsen av å innrømme noe sånt føltes værre enn å vri en kniv i hjertet.

Dobbel tragedie

Neste dag fikk jeg en melding fra SBanken. “Lånet ditt er nå utbetalt”. De gjorde en enorm feil og betalte ut lånet 2 ganger selv om jeg kun søkte 1 gang. 370.000 var plutselig blitt til 740.000. Jeg var blitt en svindler i millionklassen.

I løpet av de neste dagene oppdaget min mor det. Mye frem og tilbake, men alle kortene ble etterhvert lagt på bordet. Jeg og min far fikk overtalt moren min til å anmelde meg. Dette var helt nødvendig for å starte en kamp mot bankene, slik at lånene kan stilles mot meg og ikke min helt uskyldige mor.

Det verste for min mor var nok å anmelde sin egen sønn. Jeg har pådratt henne utenomjordiske smerter og store økonomiske utfordringer.

Det var dette som etterhvert gjorde slik at jeg begynte å selge alt jeg eide, alt fra mobiltelefoner til datamaskinene mine. Dette utløste også senere Finn svindelen som jeg har skrevet om tidligere.

Dommen. Fortjent.

Onsdag forrige uke ble jeg dømt til 1-års fengsel, men med en tilståelsesrabatt på 25% blir dette 9 måneder, samt jeg ble dømt til å betale tilbake 950.000kr innen 2 uker.

Jeg tar ikke det tungt at jeg er dømt til fengsel. Det er rett og slett en brutal konsekvens av det jeg har gjort og det er en fortjent straff. Jeg må rett og slett bare ta den.

Paradokset er nok at dommen går hardest ut på de jeg har svindlet. Grunnet min økomiske situasjon har jeg bodd hjemme, men betalt inn 8000kr til mine foreldre for å dekke lånene de har hjulpet meg med. Når jeg skal inn i fengsel, vil jeg ikke ha mulighet til det og det straffer dem økomisk. Jeg vil heller ikke ha mulighet til å betale tilbake de jeg har svindlet, da jeg vil være uten inntekt.

Både jeg, min advokat og min mor som anmeldte meg håpte jeg skulle få samfunnsstraff. Dette slik at jeg kunne ha en inntekt ved siden av til å betale offrene. Dommeren var ikke enig, og han mente at det var best for samfunnet at jeg blir låst inne.

Jeg er usikker på om jeg skal anke eller ikke. Hvis jeg anker så er det hovedsakelig for offrene sin del. Det spiller ikke så stor rolle for meg personlig hva jeg får.

TV2, NRK og Sunnmørsposten kontaktet meg og uttrykt at de ønsker å lage sak om historien min. Hvis jeg velger å gjøre det, så er det viktigst for meg at fokuset blir generelt gamblingproblem, ettersom så sykt mange sliter med det.

 

Kanskje jeg har godt av fengsel og en “pause” fra alt.