Liverpool betyr så uendelig mye

Jeg sank som en potetsekk ned på kjøkkengulvet med kniven i hånda. Jeg hatet meg selv så mye at jeg var klar til å avslutte alt. Tårene gjorde det vanskelig for meg å se, men jeg klarte skimte de svære ordene som står på hånden jeg holdt kniven i. “You’ll Never Walk Alone”.  

Tatoveringen

I 2017 bestemte jeg meg for å ta “You’ll Never Walk Alone” tatovering. Familien min var selvfølgelig ikke så veldig begeistra for at min første tatovering skulle være en gigantisk YNWA tatovering over hele armen. Jeg var forsatt like bestemt på at dette skulle jeg, You’ll Never Walk Alone betyr mer enn Liverpool, det er en helt rå setning og har enorm betydning. Lite visste familien at den skulle bli skjebnesvanger og spille en rolle på et tungt punkt i livet mitt.

 

Fotballinteresse som liten

AaFK var laget i mitt hjerte da jeg var liten. Vi hadde bare NRK og TV2, slik at det var ikke så mye engelsk eller internasjonal fotball i barndommen. Det var de lange turene opp til Kråmyra for å sitte i fjellskråningen og slafse i meg ei pølse mens giganten Tor Hogne Årøy stanget inn mål for morro som gjaldt.

Lidenskap for Liverpool

Da jeg var rundt 7 år begynte jeg å få sansen for Liverpool. Hvorfor? Riise. Ålesunder som spilte for en så svær klubb var så kult! Jeg fikk så og si aldri sett kampene, men da vi fikk en stasjonær datamaskin i hjemmet, brukte jeg alltid å klistre meg til VG Live for å følge med. Alltid like stas når det plinget inn at Riise scoret! Lite viste jeg på det tidspunktet at Liverpool skulle bli min aller største lidenskap.

 

Min store kjærlighet til det engelske laget utviklet seg i takt med min egen aldring. Da jeg begynte på ungdomskolen fikk vi endelig Premier League kanalene, og nå snart 15 år senere har jeg aldri gått glipp av en kamp. Min første store kjærlighet var ikke de fine jentene i klassa, tvert imot, jeg var den rare nerden som forelsket meg i et fotballag. I skoletimer hvor vi fikk være på datarommet, sniktittet jeg bestandig på konseptbilder av “New Anfield” eller leste meg opp på Wikipedia om spillere. Hjemme, mens jeg burde gjøre lekser og lese på naturfag eller regne matematikk, satt jeg og så på juniorkamper live fra LFC TV isteden. Husker spesielt tiden jeg fulgte Sterling og Suso nøye på akademiet, hadde vel og merke mest tro på Suso, den nye Xabi Alonso! Sterling? pfft.

 

Min første tur

I 2013 jobbet jeg i oppvasken på en kafé, opptil 8 timer hver lørdag med kun en ting i fokus, Liverpool. I 2014 dro jeg og faren min over og jeg fikk endelig se mitt kjære Liverpool. Plassene våre var rett bak målet, rad nr.4 tror jeg det var. Etter 19 minutter hadde Skrtel scora 2 og Liverpool leda 4-0 mot Arsenal. Det største inntrykket mitt fra kampen var kanskje da jeg hørte mitt store ikon Gerrard kjefte på en vakt som ga ballen til Arteta da Arsenal fikk hjørnespark. “DONT GIVE HIM THE BALL SO F*ING FAST!” brøt Gerrard ut mens han stirret intenst med sine illsinte øyne rett på vakta. Liverpool leda 5-1 på det tidspunktet. For en legende!

 

Finalen 2018

Jeg var selv ganske aktiv på Liverpool FC sitt engelske supporterforum, hvor jeg møtte noen briter som jeg begynte å spille FIFA med i 2011. 7 år senere spilte Liverpool sin første Champions League finale på 13 år mot Real Madrid, i Kiev. Jeg fikk ikke billetter til Kiev, så da dro jeg likesågodt til Liverpool for å oppleve ekte stemning med mine britiske “FIFA venner” og ekte scousere (kallenavn til folk fra Merseyside, Liverpool). Vi så kampen på storskjerm inne på Anfield, nesten bedre enn Kiev det 😉 Resultatet gidder jeg ikke å skrive her, men for en rå opplevelse likevel! Kl 04 sang vi som idioter i gatene i Liverpool. “Win as champions, lose as champions”

 

Finalen 2019

Dette var rått!!

Jeg gjorde selvfølgelig det samme da vi kom til finalen i 2019. Etter første semifinale hadde selv Liverpool så lite tro på avansement, at de leide ut Anfield til det gamle guttebanden “Take That” når finalen skulle spilles. Alle kjenner historien. 4-0 over Barca og Liverpool videre til finalen. Vi endte opp på en lokal legendarisk pub, The Sandon, hvor Liverpool FC ble stiftet! Å se Liverpool vinne løfte Champions League trofeet der er noe av det råeste jeg har opplevd. Selve Liverpool var i fullstendig meltdown og det var folk overalt i gatene! Ikke nok med det, men jeg fikk møte bestevennen min fra fifa og playstation for første gang!

 

 

We are Liverpool, this means more

For de fleste andre supportere, så høres nok både “You’ll Never Walk Alone” og “We are Liverpool, this means more” veldig klisjé ut, men det er faktisk noe spesielt med denne klubben. Jeg angrer ikke et sekund på min tatovering, den betyr så mye mer. Den var nok med på å redde livet mitt.

 

PS: Fredag er vi gjester på God Morgen Norge!

Følg meg gjerne på Facebook

Peace out,
Crazysig

 

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg