Fallet – Flyskolen (Del 1)

Først – Kort oppdatering

Dette føles sprøtt. Oppmerksomheten jeg har fått både på innlegget jeg skrev på Facebook og mitt første blogginnlegg har vært over forventning. Jeg har en medisin som heter “quetiapin”, også kjent som Seroquel, som fungerer beroligende for tanker. Den blir blant annet brukt for Schizofreni pasienter, men i Norge er den også ofte brukt av helsevesenet som sovemedisin for folk som har psykiske utfordringer. Den har en slags søvnig effekt, i tillegg som den roer ned tanker. Uansett, jeg tenkte jeg skulle klare å sove uten, men neida. Sovnet ikke før 05:30 og ble vekt 08:00. Yikes.

Det var bare en kjapp liten unødvendig oppdatering om meg. Det jeg egentlig skriver i dag handler om hvordan jeg, som hadde alt linet perfekt opp foran meg, fucka det til og er der jeg er nå. Historien er så forbanna lang at det blir over 2 deler, minst.

 

2015 – Drømmen

Det nærmet seg slutten av førstegangstjenesten. I Luftforsvaret hadde jeg en kul stilling, det var en kontorjobb, men vi jobbet tett innpå militærfly og spesielt jagerfly. Jeg stortrivdes i jobben og folk stolte på meg. Da jeg var ferdig fikk jeg en tjenesteuttalese jeg bare kunne drømt om, utmerket på samtlige punkt. 

Gjennom barndommen min hadde jeg alltid en drøm om å bli pilot, men jeg visste det var urealistisk. Nesten for morro skyld (jeg hadde et lite håp) søkte jeg Luftfartsfag hos UiT, en statlig finansiert pilotutdanning. Jeg dro ned til Rygge og tok lignende tester som Luftforsvaret bruker for sin pilotutdanning. Kun 1 av 12 søkere kom inn på studiet da jeg søkte. Jeg kom utrolig nok inn, drømmen min skulle bli en realitet, eller?

Det er helt ærlig grusomt å skrive dette nå, 4 år senere. Det føles som jeg vrir en kniv i mitt eget hjerte. Alt er rotet til, jeg måtte droppe ut av pilotutdanningen, jeg gamblet meg ned i enorm kredittgjeld, jeg har svindlet folk (kommer et eget innlegg om dette senere), jeg har mistet jobben, jeg må kanskje droppe ut av min andre utdanning, jeg er innlagt på psykiatrisk og jeg må kanskje i fengsel. Hvordan i h… skjedde dette?
 

2016 – Gevinsten

Eksamensrushet var i full sving og vi måtte bestå fysikk eksamen for å få lov å begynne på 2. året hvor flyskole virkelig startet. Jeg hadde alltid gamblet litt for morro skyld, mest på sport og helt uskyldig små summer, tenkte jeg. Plutselig vant jeg 300.000kr. Følelsen var ekstrem, jeg følte en slags eurofi som ikke kan beskrives. Jeg stod i dusjen og gråt av glede “nå trenger jeg ikke å stresse økonomisk, for en deilig følelse”.

Gleden var kortvarig. Jeg innså fort at jeg måtte skatte av pengene og jeg ville miste stipend grunnet det. I realiteten ble de 300.000 til 175.000 grunnet det. Som en slags unnskyldning for meg selv fortsatte jeg å gamble. Det er lett å si at jeg burde stoppe på 300.000, men det ville vært logisk å si da jeg var på 10.000kr også, sant?

Uansett. I et par uker levde jeg i luksus. Jeg husker jeg fortalte klassen at jeg hadde vunnet en del, og det var grunnen til at jeg hadde oppført meg til merkelig. De fleste virket misunnelige på meg, mens noen tenkte andre tanker.

Det gikk ikke lange stunden før kontoen viste 0. Det har seg slik at når man har vunnet en stor sum, så er ikke det spennende med små satser lengre. Etterhvert som man begynner å tape, kicker desperasjonen og fortvilelsen inn. Gambling er ikke som rus og alkohol hvor du kan se at noen sliter. Med gambling merkes ikke det før personen har mistet alt.

Jeg begynte å ta opp gjeld for å skjule at jeg hadde tapt pengene jeg vant. Sirkelen var da i gang. Det var grusomt. Jeg levde et dobbeltliv hvor jeg tok drømmeutdanningen min, mens i det andre livet rotet jeg meg saktere ned i gjeld. Ingen visste om det heller. Disse idiotene som spiller bort alle pengene sine leser man bare om på nettet, uansett. Jeg skal aldri bli en av de idiotene, tenkte jeg. 

Jeg fløy inn i elendighet. Her var det faktisk jeg som fløy alene.

Jeg innså etterhvert at det ikke gikk lengre. Problemene jeg pådro meg selv begynte å bli større enn jeg klarte å håndtere. Jeg hadde ikke nok inntekt ved siden av studiene til å håndtere gjelden. Jeg innrømte problemene ovenfor skolen og jeg valgte å ta et års permisjon.

Våren 2017. Jeg skulle bli bedre. Jeg skulle bli kvitt alle problemene mine. Jeg skulle bli den personen jeg har sett meg selv i speilet.
 

2018 – En ny start

Jeg hadde akkurat kommet tilbake til flyskolen. Terapien jeg hadde gått til det siste året hadde hjulpet, og jeg hadde blandt annet gått ut med en dokumentar hos NRK p3. Den hadde enorm suksess. Alle mine venner visste derfor om problemet mitt, men jeg var på mange måter solskinnhistorien. Gjelden min var bare 300.000kr på det tidspunktet.

Et nytt kræsj

Det ble alt for tøft da jeg kom tilbake på flyskolen. Kanskje ikke hodet mitt var på riktig plass, kanskje jeg ikke var klar igjen. Det er ikke lett å si, men jeg måtte iallefall avslutte etter jeg fikk 78% på siste forsøk på den ene eksamen. Kravet var 80%. Kjipt.

Jeg måtte pakke kofferten min og reise hjem til Ålesund. Det var en enorm tung tid, og jeg havnet da tilbake i den samme vonde spiralen. Jeg hadde klart å holdt meg unna gambling i 1 år, men depresjonen traff meg som en komet. 

Dette var starten på mitt enorme fall. Det er utrolig vanskelig og komplisert å forklare hva som skjer i hodet når man gjør slike ting. Dette er noe jeg kommer til å ha som tema i kommende innlegg. Mitt neste innlegg kommer til å handle om det verste jeg har gjort, svindelen. 
 

Peace out,
Crazysig

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg