Dette har depresjon gjort med kroppen min

Siste 2-3 årene har jeg vært deprimert, spesielt siste året. Dette har ført til at jeg har forandret levemønster og livsstil. Kroppen min har skreket etter hjelp, mens jeg har teipet en gaffateipt rundt “munnen” og ignorert skrikene fra kroppen.

 

5 år siden

For 5 år siden fullførte jeg førstegangstjenesten med deltakelse i verdens største marsj i Nederland. Vi var 10.000 militær og 40.000 sivile som gikk 178km på 4 dager. Forma mi var toppers og kroppen min var fornøyd. Jeg var faktisk også helt ok fornøyd med kroppen min, eller rettere sagt, jeg tenkte ikke noe over det.

 

De 3 siste årene mine har vært piss, direkte piss. Jeg har vært deprimert uten å vite om det, men fant det ut for fullt da depresjonen begynte å blomstre nå siste halvåret. Dette har ført til at jeg har mistet motivasjon til å trene, jeg orker ikke å være våken om dagen (natten føles tryggere), jeg gjemmer meg mye alene, orker ikke å ha så mye sosial kontakt, jeg har overspist junkfood og rett og slett blitt en slappfisk som har gått opp i vekt.

 

5 år senere…

Forrige uke var jeg på en kjapp visit hos fastlegen, jeg ville i grunn kun få ut noen nye resepter på en anti-depressiv jeg bruker til søvn ved behov. Sjeldent jeg bruker den siden bivirkningene er tunge, men den er nice å ha ved kriser. Legen bestemte seg for at han ville bare ta en kjapp blodprøve av meg mens jeg enda var der for å sjekke hvordan jeg ligger an i diverse verdier. Det ble verre enn jeg trodde

 

Kroppen min har visst blitt er rotverk🤷‍♂️

 

Mangel vitamin-D.

Kan forårsake: Tretthet, prikkninger, muskelsvakhet og muskelskjelett smerter.

 

For mange hvite blodceller

Okei what?! Skal ikke gå så veldig detaljert inn på hva de gjør, men de tilhører immunforsvaret. Har man mange, kjemper de som regel en infeksjon. Jeg har trolig mange pga. høyt emosjonelt stress.

 

Forhøyet leverparameter

Dette får man som regel hvis man drikker mye alkohol som kan skade leveren. Jeg har knapt drukket alkohol siste halvåret, så gud vet hva som er grunnen for dette.

 

Høyt kolesterolnivå

Dette er ganske synonymt med dårlig kosthold og aktivitetsnivå. Snakk om å tatt på ferken av legen😭 flaut.

 

Hvorfor vi må være åpen om psykisk helse

Alt dette henger nok sammen med depresjonen, desverre. Nå går jeg på en haug med medisiner og føler meg som en pensjonist mens jeg sluker i meg mixture. Jeg som knapt aldri hadde tatt en tablett frem til nå. (sett bort fra paracet)

 

Depresjon gjør ikke bare en person nedstemt og trist, det gir mange bivirkninger også.

 

Det er derfor det er viktig å snakke om depresjon og hjelpe å luke det bort. Det er greit å ha det jævlig innimellom.

 

Noen mener vi bør holde kjeft

Det var irriterende å lese uttalelsen Aftenposten gjenfortalte for et par uker siden, hvor det ble sagt at man ikke skal snakke om psykisk helse. Har helt motsatt inntrykk etter å ha møtt depresjon både selv, og via andre når jeg har vært innom distriktspsykiatrisk. Man må være klar over man kan være deprimert. Det er skummelt å gå rundt deprimert når man ikke er klar over det selv.

 

Skål for mixturen! (og kryss gjerne tær og fingrer for at den skal funke),

Crazysig

 

Moderne folkemord

Følgende historier er gjenfortalt fra DailyMail, originalt publisert i England 19. januar 2020

La meg introdusere…

Chris Bruney (25) og kjæresten Francesca Green.

Chris Burney (25) og kjæresten Francesca
Chris var beskrevet som en utadvent og populær mann.

Chris blir beskrevet som en intelligent, smart og suksessrik gutt. Chris hadde alt man kunne ønske seg. Han var populær, hadde mange venner og livet smilte. Han jobbet som ingeniør og tjente 600.000kr i en alder av 25. Han hadde gode venner, en god kjæreste og hele livet foran seg.

Kjæresten, Francesca, som jobber som sykepleier, forteller DailyMail at Chris bak hele fasaden, slet med pengespill. Han klarte å slutte, men i 2014 falt han tilbake under fotball VM etter å ha fått en rekke tilbud fra spillselskap. Familien ante ikke at problemet var stort, han var alltid blid og viste ingen tegn til problemer.

Natt til 6. April 2017, mottok Francesca en sms fra Chris. “Han sa det var gamblingen. Han sa han var lei seg og elsket oss, men han klarte ikke mer”, forteller Francesca til DailyMail.

Chris ble bare 25 år gammel.

 

 

Jack Ritchie (24) og mor Liz Ritchie

Jack Ricthie (24), her sammen med moren, Liz.

Liz hadde akkurat pensjonert seg etter et helt liv hvor hun har jobbet innenfor psykiatri som terapaut. Jack hadde selv en Bachelor i historie. I England kalles graden hans “2:1 degree in history”, noe som gjenspeiler toppkarakter i utdanningen.  Jack flyttet til Vietnam hvor han underviste engelsk.

19. November 2017, mottok Liz en e-post fra Jack. “Jeg har problemer, jeg må komme hjem”. Uten å nøle fikset Liz flybilletter slik at sønnen kunne komme tilbake fortest mulig. Jack innrømte senere på dagen at han hadde overtrekt kortet sitt med 20.000kr på gambling. Liz betalte og dekket beløpet samme kveld.

3 dager senere mottok Liz en ny e-post. “Jeg har gjort det igjen. Jeg installerte ikke programmet som blokker spillsidene og jeg har spilt i hele dag. Utrolig nok vant jeg alt tilbake, men så spilte jeg alt bort igjen. Poenget er, jeg har kommet over grensen hvor jeg klarer å kontrollere meg selv. Jeg kommer ikke hjem”.

“Jeg har gjort veldig, veldig mange risikovurderinger iforhold til selvmord, men jeg klarte ikke å redde mitt eget barn”, forteller hun DailyMail mens tårene renner.

Jack ble bare 24 år gammel.

 

 

Aaron Sluman (23)

Selfie som Kevin (far), tok men sønnen Aaron mens de fisket.

For 18 måneder siden, var Kevin Sluman ute og fisket i Bristolkanalen, lykkelig for at sønnen Aaron var tilbake fra London og jobbet med han.

Ved en tilfeldighet, merket han sønnens Bet365 app på telefonen. Han advarte sønnen “Det er bare en vinner når man tipper, og det er ikke deg”. “Jeg ser han fortsatt for meg at han står og sier at det ikke er noe å bekymre seg for, ettersom han spiller bare av og til”.

Fire måneder senere fisket Kevin mens telefonen ringer. Aarons mor ringte, forklarte at Aaron har tatt livet sitt.

Aaron tok livet sitt etter å ha tapt 7500kr på en natt.

“Jeg forstår det enda ikke”, sier Kevin. “Han var en så fantastisk gutt. Han elsket å være ute og gjorde aldri noen vondt.”

“Han betydde alt for meg, og det gjør så vondt at han ikke klarte å fortelle om avhengigheten sin.”

Aaron ble bare 23 år gammel.

 

 

Kimberly (32)

Kimberly (32) ble VIP kunde og ble “spesialbehandlet” hos en rekke casinoer.

Kimberly jobbet som markedsansvarlig i en virksomhet i West Yorkshire.

Mor, Kay Wadsworth, forteller DailyMail at hun tror problemene startet da Kimberly mistet faren i 2015.

“Hun ble bare sintere jo større gjelden ble”. “Det utviklet seg helt ut av kontroll og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Som foreldre, skylder man på seg selv. Hun døde før meg, og det knuser meg”, forklarer Kay.

Hun ble tildelt en VIP status hos casinoene, ettersom hun var en storspiller. Det er en av fordelene hvis man taper mye penger, casinoene begynner da å gi gaver og utmerkelser.

Kimberly ble bare 32 år gammel.

 

 

Joshua Jones (23)

Joshua Jones (23) hadde akkurat fullført utdanning som regnskapsfører.

Joshua hadde akkurat fullført utdanningen som regnskapsfører og jobbet på sitt første år i et stort regnskapsfirma.

Ved siden av studiene og jobben, hadde Joshua spilt trombone hele livet. Han elsket musikk og is-hockey.

6 år tidligere, som 17 åring, begynte Joshua å spille på sport. Som 23 åring og ferdig utdannet, hadde han en spillgjeld på 300.000kr. Til tross for dette, hadde han søkt hjelp.

“Han kunne sitte oppe om natten og fysisk skjelve mens han kjempet for å ikke spille”, forklarer Kevin, faren hans. “Dette viser at han var i et svært mørkt hull”.

Joshua klarte ikke mer, og hoppet fra 9.etasje.

Joshua ble bare 23 år gammel.

 

 

Philip Tomlinson (29)

Philip Tomlinson (29) fra Manchester.

Philip, fra Manchester, hadde fått jobben som kjøpmann for en dagligvarebutikk.

Bekjente sier han var veldig godt likt av alle.

Sportspilling tok overhånd, og han maktet ikke mer.

Philip ble bare 29 år gammel.

 

Fellestrekkene

Alle disse personene ble hektet på spill i ung alder. Spillingen eskalerte fra en hobby til en desperasjon.

Ved første øyekast aner man ikke at disse personene er pengespillavhengig. Det er ikke slik som andre avhengigheter at det vises fysisk, og det kan ramme hvem som helst. Venner, familier og kjærester vet ofte ikke om problemet før det er for sent.

Skammen blir for stor å leve med videre. Mange vil heller dø enn å innrømme problematikken og at man har gått på en ny smell.

Folkemord

Dette er 6 personer som mistet kontrollen over spilling. Det er ikke engang alle DailyMail skrev om. Det anslås at 550 tar livet pga. spilling hvert år i England. I Norge finnes ikke det noe statistikk, men kan med høy sannsynlig anslås å være minst to-sifferet hvert år.

Det finnes dessverre mange lignende historier om nordmenn som har tatt livet sitt pga. pengespillavhengighet.

Spillavhengighet er den avhengigheten som har størst selvmordsratio. I svært mange tilfeller aner man ikke at en person sliter med dette, noe gjør at det skiller seg voldsomt ut fra andre avhengigheter, som f.eks. rus og alkohol.

I Norge er det estimert at det er 35 000 som er alvorlig spillavhengige, mens 130 000 er i risikogruppen.

Vi tror i Norge at tilbudet her til lands er veldig bra, selv gikk Generalsekretær i Blå Kors ut i Nyhetene og rosenmalte tilbudet som finnes i Norge.

Samtlige personer jeg har snakket med, sliter voldsomt med å få hjelp fra de offentlige.

Politiske utfordringer

Dette er en problematikk få tør å snakke om, noe som gjør det til et stort samfunnsproblem.

Er det greit […]

[…] at mange nordmenn som søker om hjelp, blir møtt med kompetanse og varierende tilbud?

[…] at det blir brukt rundt 800 millioner på utenlandske spillreklamer hvert år?

[…] at det ikke finnes en eneste offentlig sengepost for de som er spillavhengige, til tross for skyhøy selvmordsratio?

[…] at utenlandske spillselskap får operere som de gjør i dag, eller må det skikkelig regulering til?

 

Sliter du med selvmordstanker?
Ta kontakt! Jeg svarer alle henvendelser med glede.
Akutt: 113
Mental helse: 116 123

Sliter du med pengespill?
Ta kontakt med hvem som helst! Jeg svarer alle henvendelser.
Innlegg om odds
Hjelpelinjen: 800 800 40
Snakk med fastlegen
Spillavhengighet-Norge

 

Historiene er hentet og gjenfortalt fra DailyMail.
Artikkel 1
Artikkel 2

Peace out,
CrazySig

Epost: Hvordan slutte med odds?

Illustrasjonsbilde. (Kilde: Pixabay)

 

For et par dager siden tikket det inn en e-post. Jeg ønsker å dele både svaret og spørsmålet med dere, men i en anonymisert versjon. Navnet “Simon” er oppdiktet og er et dekknavn.

Eposten var som følger:

Hei. Jeg ønsker gjerne kontakt med deg for og høre dine anbefalinger i forhold til og kunne slutte me odds før det går for langt! Eller det har gått for langt allerede!

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver på bloggen. Når man taper, skal man bare ta en kupong til og vinne tilbake osv osv.

Eg har idag en spillegjeld på ca 100k og har en kjærest. Vi planlegger hus kjøp og barn i nærmeste fremtid. Men da kan eg ikke holde på slik eg gjør no! Har maxet 2 kredittkort som gjør at eg har 100k i gjeld. Hver lønning varer ca 2 dager og eg får som regel utbetalt 25k + i måneden.

Kjenner mange gang på depresjon når man er blakk 2 dager etter lønningen kom på konto.

Hilsen “Simon”

Hei “Simon”!

Velkommen til galskapen. Det er så vanvittig mange i samme situasjon som deg. Det er forbanna vanskelig å slutte, spesielt når man har begynt å rota seg opp i gjeld.

Jeg var selv lenge på den type gjelden du er på nå. I 2-3 år holdt jeg på med å hoppe mellom 50k og 200k i diverse kredittkort, klarte alltid å betale tilbake litt her og der hvis jeg var heldig. Lønnen forsvant akkurat like fort som du sier.Eneste måten å klare å slutte på er å virkelig ville det innerst inne selv. Det er dette som er kanskje det vanskeligste. Man lager som regel unnskyldninger til seg “hva er forskjellen på 100k i gjeld og 110k, er jo ingenting det.”. Det er fort gjort å tro at man vil slutte, men det er som regel alltid en liten gnist som gjør at man tenker “en siste gang”, eller at man bare “skal vinne tilbake”.
For meg så har det hjulpet mest å snakke med andre personer i samme situasjon. Her i Ålesund henvendte jeg meg til fastlegen, så fikk jeg tilbud om hjelp via poliklinikk for rus. Akkurat her i Ålesund har de begynt å tilby hjelp til spillpasienter. Vi er ca sist jeg hørte ca 30 stk som mottar tilbud om det bare her i Ålesund. Der kan vi få personlige samtaler med psykiater eller behandler. Men det er de ukentlige gruppene som jeg synes er best. Det er ingen andre enn personer som har vært spillavhengig, eller forsåvidt er spilleavhengig, som virkelig forstår problematikken på samme måte, og det er det som er så ekkelt med det.

Det er dessverre ikke slik at tilbudet for spilling er like bredt over hele landet. Jeg har snakket med mange forskjellige fra forskjellige fylker, og det offentlige tilbudet varierer ekstremt. Hvis du ikke får noe god hjelp via fastlegen og poliklinikk nærmest deg, vil jeg anbefale å ta kontakt med Spillavhengighet Norge. De arranger grupper stort sett over hele landet i de største byene. Jeg har personlig vært i gruppene de har i Tromsø. Den gruppen var litt annerledes i og med at det var pårørende med, der følte jeg at vi ikke klarte å nå de dype dukkene i problematikken vi av og til får i den gruppen jeg går i nå, uten pårørende. Du kan kontakte spillavhengighet-Norge via [email protected] (Tilføyende kommentar fra Magnus, Spillavhengighet Norge: Noen har stor nytte av at det er en blandet gruppe, mens andre helt klart foretrekker å åpne seg for dem som står i en lik situasjon med dem selv.
Slik vi løser dette i dag, er at vi deler gruppene opp i spillere og pårørende der det er mulig. Denne delingen kan skje ved starten av gruppemøtet eller etter en pause midtveis.)

Videre anbefaler jeg at du snakker med kjæresten din. Dette er faktisk utrolig viktig. Vi som er spillavhengige klarer som regel alltid å finne en vei til å spille, så derfor er det viktig at hun hjelper deg til å sette bortimot fysiske grenser. Dette kan være som at hun har BankID’en din, eller det kan være at hun kontrollere lønnskontoen din i en viss periode. Det er grusomt å gå så langt, men i mange tilfeller er det den beste løsningen. De færreste jeg kjenner har klart det på egenhånd, og det er mye større sannsynlighet at du går på en ny smell da.

Det er en liten sannsynlighet, kanskje rundt 20-25% at du klarer å vinne pengene tilbake. Selv om du skal klare det, så skal man alltid “ha litt til”. Så selv om du er heldig og vinner tilbake, så tror jeg du kommer ned i samme spiral relativt fort.

Kort fortalt, så er det dette jeg mener du bør gjøre:

  1. Gå inn i deg selv og prøv å se situasjonen fra et annet perspektiv. Du er utrolig tidlig i fasen, 100k er faktisk ganske lite, det klarer du å betale ned relativt fort hvis du er veldig streng med deg selv.
  2. Du må klare å bestemme deg for å slutte.
  3. Snakk med fastlegen din og hør om det er tilbud rundt der du bor.
  4. Kontakt Spillavhengighet Norge ([email protected]) og hør om det er noen grupper i nærheten der du bor. Grupper høres sykt cliché ut, men de er absolutt det beste. Du snakker da kun med andre som er spillavhengige og er i en lignende situasjon.
  5. Ha en plan med konkrete mål og tiltak. Eksempler på tiltak: Åpenhet, fysiske grenser som stopper deg, limiter tilgjengeligheten din til å spille, limiter tilgjengeligheten din til penger.
  6. Snakk med kjæresten din, dette er utrolig viktig, men for mange det vanskeligste å gjøre.
Lykke til! Du er som sagt veldig tidlig ute i fasen og 100k er lite, men samtidig er det det som er skummelt. Det er nå du kan gjøre et valg om du skal bli gjeldsslave i mange år, eller kanskje 1-2 år med 100k i gjeld.

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:

Pengespillavhengighet

Jeg skal prøve å bli bedre på å bruke MyStory på snapchat, så følg meg gjerne der! (crazysigg)

Trene seg til bedre psykisk helse?

Jeg tror seriøst nesten halvparten av bloggene handler om trening. Watch out perfekt livsstill og perfeksjonsbloggere, HERE I COME!! Neida, jeg skal ikke bli en treningsblogger, ikke enda iallefall. Psykisk og mental helse er min lille ild som jeg elsker å skrive om, siden det er så forbanna interessant! Men utrolig nok (eller kanskje ikke så utrolig), så har trening, eller fysisk helse mye direkte sammenheng med psykisk helse.

La oss bli først bli kvitt med det jeg synes er ukomfortabelt, rett og slett utseende mitt per dags dato:

Etter all øvingen sitter enda ikke helt trutemunnen, trengs visst litt mer øving.

 

Jeg har alltid egentlig gitt litt F i hvordan jeg ser ut. Det har på en måte vært min måte å håndtere min egen ubehag. De siste årene har jeg desverre skutt opp i vekt og til og med fått strekkmerker på magen, som er helt ærlig dritflaut når jeg skal bade rundt folk. Jeg har slitt med andre ting psykisk, som gjorde at jeg rett og slett ikke har brydd meg om kroppen min.

Da jeg var innlagt på distriktpsykiatrisk møtte jeg veeeeldig mange helt vanlige mennesker, akkurat som du og jeg. Vi var bare i en fase i livet som rett og slett sugde. Mange følte seg ikke bra nok, som kan være uendelig mange grunner til. Men grunnprinsippet var at de fleste ikke fornøyd med seg selv.

Når jeg ser tilbake på det beste året i mitt liv, så var det faktisk det året jeg var i best fysisk form også. Dette var tilbake i 2015/2016 da jeg studerte i Tromsø. Jeg hadde det utrolig bra sosialt, hadde mange venner, var i god fysisk form og livet gikk egentlig bare på skinner. Det var også et år hvor jeg jobbet intenst ved siden av studiene, men jeg har alltid vært en arbeidsnarkoman så det passet meg bare egentlig perfekt.

Jeg har ikke så mye bilder av meg selv, men fant noen middels brukbare bilder fra den tiden. Jeg var ikke noe utestående godt trent, men jeg var rett og slett litt mer komfortabel med utseendet mitt.

3 år og mange kilo gamle bilder.

 

Årene i etterkant begynte jeg å slite mentalt. Pengespillingen var problemet mitt, jeg kom meg ikke ut og jeg begynte i å legge på meg. Siden 2016 så gikk jeg fra 78kg til ca 100kg. Jeg har faktisk ikke veid meg siden oktober, og jeg tør nesten ikke å gjøre det. Uff, kanskje det er på tide snart.

Helt ærlig, selvbildet mitt har gått i dass. Jeg er ikke ukomfortabel med den jeg er, men jeg er heller ikke fornøyd. Derfor ønsker jeg faktisk at jeg kan bli mer fornøyd med kroppen min, tror det kan hjelpe meg mentalt.

2020 må for meg bli det året der jeg får ting på stell igjen, hvis ikke går det aldri tror jeg. Et sidemål for meg må rett og slett bli å gå ned i vekt igjen og komme meg i bedre form. Dessuten må jeg klare å få plass i smokingen når broren min skal gifte seg i høst, den er nok ALT for trang nå.

Nå som jeg i tillegg har lagt ut et “nå” bilde av meg selv, må jeg kanskje rett og slett virkelig ta tak i dette også! Blir nesten litt kleint hvis jeg ikke klarer det.

 

Psst! Følg meg gjerne på Facebook

Les også:
Året jeg ikke skulle fullføre
Villaen verdt mer enn mennesker
Identitetstyveriet og Millionsvindelen

Peace out,
Crazysig

 

Julen: En depresjon- og forskjellshøytid

Nå skal vi kose oss! Blackfriday, koman kjøp gaver! Blackweek, kjøp enda flere gaver! Alle må bli fornøyde. En million nordmenn drar kredittkortene gjennom kassaapparatet og gliser. UNICEF melder at 750.000 nordmenn er ensomme i julen. Dette fører til depresjon. En høytid for forskjeller.

For mange er julen trist (Bilde: Pixabay/Public Domain Pictures)

Kampen om å være best

Et sekund, bare smil litt til folkens, jeg må bare fikse at ribba vises bra nok på bildet jeg skal poste på Instagram! Vi gjør alt vi kan for å vise den beste siden av oss og late som alt er perfekt. Samtidig sitter noen aleine og tenker på hvor bra alle andre har det. Ensomheten er det værste og for mange er jula den værste årstiden. Det er for mange en høytid med depresjon og ensomhet.Etter sosiale medier tok verden med storm, har jaget etter perfeksjonisme økt og de som ikke føler seg god nok presses enda lengre nede.

Ikke ta meg feil, jeg elsker å skryte av hvor fin julen er sjøl og jeg har en fantastisk familie å feire med. Poenget mitt er at det er viktig vi tenker oss om de som ikke har det like bra, det er ekstra tungt for de å se alle andre kose seg mens de sitter alene.

 

Pengebruken

Danske Bank og Forbrukerrådet har gått ut og advart om den enorme bruken om kredittkort i år til jul. Det er ca. 1 million nordmenn som bruker kreditt på julegavehandelen. Julen har blitt mer og mer en show-off der det er om å gjøre å vise at man har mer penger enn man egentlig har. 60% betaler før rentene begynner å påløpe, men for andre så blir gavene enda dyrere enn de egentlig er. BankNorwegian gliser bredt mens de sier Forbrukerrådet imot og mener det er ingen problem.

 

Høytid for ensomhet

En av fem, ca 750.000 nordmenn, kjenner på ensomhet i julen. Det er en høytid hvor venner samles og skal kose seg. Men hva med den vennen som ikke blir invitert, eller de som ikke har venner? Å se andre koser seg blir som et ekstra stikk i hjertet, det blir rett og slett en dritthøytid.

Det er nok ikke lett å snakke om det hvis man er ensom. Alle gleder jo seg til jul, for den er jo så fantastisk!! Å være den som da skal ødelegge festen og si at man ikke gleder seg, er nesten umulig.

Depresjon er livsfarlig.

Men hva skal man gjøre om man er ensom?

Desverre finnes ikke det et enkelt svar på det. Det finnes heldigvis alternativer, her er et par jeg kommer på:

  • Tør å spør venner og kjente om å tilbringe tid i lag
  • Søk etter organisasjoner eller frivillige aktiviteter som arrangeres
  • Se film, les bok, men kanskje noe som ikke er julerelatert
  • Oppsøk kontakt, du er garantert ikke den eneste
  • Du kan godt sende meg en melding!

 

Jeg er en av de heldige som har både venner og familie å tilbringe julen med. Det er vel og merke skremmende og trist å vite at ca. 750.000 mennesker har det tungt i julen. Det blir en slags ekstremhøytid hvor forskjellen på mennesker blir ekstremt forsterket.

 

Ønsker alle en God Jul ❤️


Sosiale medier:

Instagram: Sigurdsun

Snapchat: Crazysigg

Spillegalskap

Visste du at..?
35.000 nordmenn er spilleavhengige.
19% av spilleavhengige har vurdert selvmord, det er nesten 7000 i Norge.
120.000 nordmenn er i risikogruppen for å bli spilleavhengig.
Selvmordsratioen er høyere enn ved rus- og alkoholavhengighet.
Hver uke tar 10 personer selvmord i England grunnet gambling, det er 550 i året.

Gambling er så tabulagt, at man heller vil dø enn å få hjelp.

 

Å kle stoltheten sin naken

Onsdag er et slags høydepunkt for meg, på en merkelig måte. Du skjønner, hver onsdag må jeg kle meg naken. Kanskje ikke slik du tenker det, men jeg kler stoltheten min naken. Jeg henger fra meg jakken i gangen og går inn på ei stue hvor det er stilt opp 6-7 stoler i en pen sirkel. Jeg setter meg ned og ser opp. Rundt meg ser jeg helt normale folk, faktisk folk som har oppnådd mye i livet. Det er foreldre, de har gode jobber, de er hyggelige, de er oppegående, det ser ikke ut som de har noen problemer. En etter en snakker vi om utfordringene våres, hvor mange hundretusener vi har tapt, kanskje millioner. Jeg ser inn i øynene mens noen forteller om hvor mye de sliter for å komme seg ut av problemet. De fleste vil holde det hemmelig og har kanskje bare fortalt det til kjæresten sin. De er redd for hva folk vil tenke, de er selv redd hva folk de kjenner vil tenke. De vet at folk fordommer spillegalskap.

Falske myter!

Det er dessverre mange myter angående pengespillavhengighet. Jeg tok en kjapp titt på helsenorge.no og til og med de skriver noe jeg ikke opplever som sant. Jeg har vært med i 4 grupper og snakket med ti-tallspersoner via sosiale medier angående dette.

Fra helsenorge.no:
Risikoen for å være problemspiller er størst hos:

  • menn SANT
  • personer med lav utdannelse FEIL – Mange av de jeg har snakket med har god utdanning, og derfor tør de ikke å spør om hjelp
  • personer som mottar en form for offentlig stønad FEIL – De aller fleste jeg har snakket med er arbeids-narkoman, de jobber alt for mye.
  • personer med fødested utenfor Norge FEIL – Jeg har enda ikke snakket med noen som ikke er født i Norge..

Det er akkurat dette som er problemet og bygger opp tabuet angående pengespill. Det er jo ikke rart at selvmordsraten skyhøy når det er slike fordommer om de som sliter med pengespill! Det er jo direkte flaut å si at man sliter med det, når fordommene er slik.

Alle better jo!

Inngangen for meg var følelsen av at jeg fikk det til. Alle guttegjenger better jo litt på fotball! Jeg slo bookmakeren bookmakeren på papiret og jeg følte jeg var i kontroll. Jeg husker jeg hadde en såkalt “Return of Investment” på 102%, tenk 2%! Jeg ville fått bedre renter i banken.. Faktisk er det bare rundt 2-3% som klarer å slo bookmakeren over tid. Derfor fenget Casino aldri meg, jeg følte jeg ikke hadde kontroll der.

Hvorfor man starter å bette varierer veldig fra person til person. For noen så er det en slags “Escape” fra virkeligheten. Dette gjelder spesielt de som spiller Casino. Kanskje man har en travel hverdag og det er en måte å forlate alt på og ta en pause.

Sakte men sikkert så øker innsatsene over tid. Før du vet ordet av det har man mistet kontroller og spiller for mer enn man har råd til. Det blir en “chase” for å vinne tilbake det man har tapt. Man havner inn i en spiral hvor man tenker at “nå er gjelda så stor, at det ikke har noe å si lengre”. Hva er forskjellen på 100 000kr og 120 000kr liksom?.. Man er jo fucked uansett.

 

Jeg håper virkelig tabuet kan brytes ned.

 

Insta: Sigurdsun

Snap: Crazysigg

Peace out,
CrazySig

 

Tema: Selvmord

Dødsviktig

Jeg skulle dø. Det var planen min. Jeg følte meg alene og fortapt. Lite visste jeg at 25% kvinner og 12% menn i Norge også sliter med depresjon iløpet av livet. Depresjon er vanlig.

Jeg følte meg håpløs og ensom. Det var kun en ting jeg ville gjøre, og det var å være effektiv nok slik at hvis jeg bestemte meg kunne ingen hjelpe meg. Å gjøre det halvveis var ikke et alternativ, for da kunne folk skjønne at jeg var depressiv. Jeg var for stolt overfor meg selv, jeg hadde ikke guts nok til å rope om hjelp høyt nok og innrømme mine feil.

TABU.

“Det er bare noen år siden vi begynte å stille spørsmål om selvmord.” sa behandleren mens han tok seg en slurk fra kaffekoppen. Jeg tenker for meg selv “det er jo helt sykt”. Et par uker senere fikk jeg vite at en jeg kjente hadde tatt livet sitt. 500 andre nordmenn har også gjort det i år. Vi er for pysete. Selvmord er et aktuelt tema vi må ha baller til å snakke om. Det hjelper ikke å gå rundt grøten. Selv om det er tungt og ubehagelig å snakke om, må vi tørre å være mer ærlige.

Å rope etter hjelp er jo flaut, ekke’ det det? Vi skal jo ikke være svake. Idolene våre er jo tøffe, tynne og har masse fine klær. Bildene på Instagram må få flest mulig likes, helst flere enn vennene mine. De som viser følelser er jo svake. Herregud da, tenk å gråte foran andre! De er jo så teite de som sier de trenger hjelp. De som skader seg selv vil jo bare ha oppmerksomhet.
Bullshit! Denne tankegangen koster liv.

Det er alt for mange som tror at depresjon er enkelt å se på mennesker. Det er nødvendigvis ikke det. Vi mennesker er smarte skapninger og vi tilpasser oss omgivelsene. Dette medfører at vi blir eksperter på å skjule problemer vi ikke tørr å snakke om, la meg gi deg et par eksempler:

Man ser ofte ikke at en person er suicidal. Mange av oss som er suicidal vil ikke at andre skal se det, derfor skjuler vi det. Det er faktisk lett å skjule det. “Sønnen din virker jo normal, han er da vel ikke suicidal!” sa en politimann om meg til min far senest for 1 uke siden. Skremmende. Til og med noen politimenn har lite forståelse og generaliserer selvmord.

 

Vi er altfor stolte

Vi er så forbanna stolte over oss selv, selv om vi ikke nødvendigvis vet det selv. Jakten etter å være bedre enn andre eller å ikke skille seg ut ødelegger for oss selv mer enn vi tror. Det er vanlig å slite psykisk. Du er faktisk utrolig tøff om du har baller til å søke hjelp. Om man ikke søker hjelp og fortsetter å skjule sine egne problemer, risikerer mann at “glasset renner over”. Da er det for sent. Vår egen stolthet er vår egen verste fiende.

Jeg skal ikke lyve. Det er veldig ubehagelig å snakke om selvmord, spesielt hvis man er personen som skal si at man sliter med det. Hvem skal man snakke med? For meg var det ekstremt ekkelt å snakke med slikt med noen som er nær meg, det ble too close. Det er ofte lettest å snakke med andre personer som har slitt med lignende problem. Det handler om å ha en felles forståelse og relasjon til problemet. Du er modig om du tørr å spør om hjelp, ikke nøl. Jeg hater at vi skal være så stolte av oss selv hele tiden, jeg hater “Tabu Norge” og jeg hater at det er vanskelig å spør om hjelp. Hvorfor er det slik, er vi for stolte?

 

Sliter du med selvmordstanker eller depresjon, og trenger noen å snakke med?

Jeg hører gjerne og skal prøve å svare, send meg en melding på Instagram: Sigurdsun

Hvis det er alvorlig anbefaler jeg å ta kontakt med lege, eventuelt kriseteam.
Akutt: 113
Mental helse: 116 123

Peace and love <3
Crazysig