2 uker igjen

Det er ikke lett å oppdatere en blogg når man føler på mye motgang.

De siste ukene har vært intense. Mediedekningen er en ting, mens kampen om å få lov å studere er en annen.

Jeg føler alle ser ekstra på meg nå. Om jeg går på butikken eller sitter i stua med slekta. Jeg har blitt stoppet en gjentatte ganger av fremmende som ønsker meg lykke til, noe som er forsåvidt snilt av de. Nå er det de færreste som kjenner meg igjen som faktisk stopper meg, så det er nok mange som ser og tenker “han idioten” også. Jeg synes forsåvidt det er helt greit, men det er følelsen av at alle steg man tar bli analysert av fremmede som er ekstremt ubehagelig.

Men okei, det er noe jeg har valgt selv.

Mitt ønske med dette er jo at jeg kan prøve å snu dette til noe positivt etterhvert. Med det mener jeg at jeg kan bruke erfaringen min innenfor avhengighet til å hjelpe andre som sliter med det i fremtiden. Det ser forsåvidt litt mørkt ut, jeg har blitt tatt ut av studiet lokalt grunnet skikkethetsklage, samt fakultetet sentralt i Trondheim anbefaler de som skal vurdere politiattesten min at jeg ikke får fortsette.

Helt ærlig, jeg forstår det fullt ut. Det er helt uakseptabelt det jeg har gjort, slik at jeg skjønner at de valgene blir tatt. Det er tungt, jævlig tungt, men slik er det.

Nå sitter jeg bare å lurer på hva f.. jeg skal studere nå på tredje forsøk.

Dette medfører at soningen ikke blir utsatt pga. utdanning likevel, og jeg skal mest sannsynlig inn 2. mars i Hustad fengsel, nord for Molde. Det er utrolig rart, men jeg ønsker faktisk ikke å utsette soningen uansett, jeg vil bli ferdig med dette og få meg en jobb igjen. For min egen del er det kanskje bra at jeg får en pause fra hverdagslivet og konstante påkjenninger, men jeg synes det er forferdelig å ikke ha mulighet til å ha inntekt for å betale tilbake. Samvittigheten ovenfor de jeg svindlet som må vente enda lengre på pengene er skikkelig piss!

Alle disse beskjedene, kontrameldingene, søknadene og følelsene gjør i grunn at jeg ikke orker å være så sosial på dagen, har null overskudd. Natten er eneste punktet på døgnet jeg slapper litt av og det gjør at jeg snur døgnet helt.

Jeg bør nok snu trenden ganske fort, hvis ikke blir jeg neppe populær når vi skal telles opp kl 07 hver morgen i fengselet 😶

Nettroll, selvmordsoppfordring og hat. Det er verdt det.

“Du bør hoppe fra preikestolen så du slipper å lide”
“Manipulative drittsekk”
“Når du er så dum så fortjener du dette”

 

Dette er dessverre noen av kommentarene jeg har fått etter å ha fortalt historien min hos TV2 og God Morgen Norge. Viktig for meg å presisere at 90% av tilbakemeldingene har vært positive! Norge har ytringsfrihet, så det er helt greit at folk sier hva de mener. Jeg var helt klar på at slike kommentarer ville komme, slik at jeg tar det helt ærlig ikke så tungt. Det viser dessverre bare hvor lite informasjon og hvor lite kompetanse det finnes om spillavhengighet. Tung er det, uten vil.

 

Hvorfor gidder jeg?

Jeg stiller av og til meg spørsmålet selv hvorfor i alle dager jeg gidder å være åpen om dette. Det er nemlig nesten ikke som er spillavhengige som tør å snakke om det, det er så ekstremt tabu. Tallet av spillavhengige er helt ENORMT, men det er et tall folk ikke er klar over. Man ser ikke på en person at han/hun er spillavhengig, noe som gjør konsekvensene enda verre. Det blir lettere å skjule det, og de fleste skjuler det til det går for langt og det ikke er mulig lengre. Det er på tide det blir reist en politisk debatt om hva man skal gjøre med dette. Fungerer monopolet? Bør det bli lisens? Hvorfor er ikke hjelpetilbudet bra nok, når denne avhengigheten har størst selvmordsratio?

 

Det er verdt det

Det er helt ærlig verdt det når jeg ser alle meldingene fra personer som kontakter meg og forteller at de sliter med å få hjelp. Det er så trist at tilbudet ikke er bedre.

 

 

Personlig melding gjengitt med tillatelse.

 

Det er flere

Senest i går kveld kom jeg over kanskje det råeste innlegget jeg har lest på en stund. Simen valgte å være offentlig og innrømme hva han hadde gjort etter å ha sett God Morgen Norge sin nyhetssak. Utrolig rørende for meg å se slik effekt, masse lykke til Simen!
Innlegget hans kan leses ved å trykke her.

 

 

Det er anslått at det er 35.000 alvorlige spillavhengige i Norge. 
19% av spillavhengige har selvmordstanker, det er 7000 mennesker bare i Norge.
I England tar 550 personer selvmord hvert år grunnet gambling, sammenligner man det med Norge man kan anslå at tallet er rundt 30 hvert år her til lands.
Mange pårørende blir ekstremt påvirket av spillavhengige, økonomisk og psykisk. Det er ikke nødvendigvis de spillavhengige det er synd på.
Hvorfor er hjelpetilbudet så varierende over hele landet?

 

Følg meg gjerne på Facebook.

Peace out,
CrazySig

 

 

Kjære mamma

 

 

Kjære gode, snille mamma

 

I slutten av juli 1991 kom Kristian, da ble du mamma for første gang. I 1994 kom Nikolai, før jeg kom i 1995. I 2001 kom den siste solstråla, Kaia Emilie.

Fra dag en har du alltid vist en enorm nestekjærlighet som ikke kan beskrives med ord. De første årene var det økonomisk vanskelig for dere med så mange barn, men det var noe vi aldri visste om eller la merke til. Du skjulte dette og ga oss masse kjærlighet og alt vi trengte. Vi dro på lange familieturer i bilen langs hele Norge og du var aldri sur på oss, til tross hvor mye vi kranglet i baksetet.

I 2007 ble livet ditt snudd på hodet, Kaia Emilie fikk akutt blodkreft i en alder av 5 år. Det er bare 150 barn i Norge som får kreft hvert år. I 3 år reiste dere frem og tilbake fra St. Olav Hospital i Trondheim mens hun fikk intensiv behandling. En slik smerte og usikkerhet du gikk igjennom de årene kan ikke beskrives, og likevel klarte du å bruke all din tid og energi på oss barna.

Vi ble ofte med til Trondheim, du både skjermet og informferte oss. Vi dro på turer i lag og vi tilbrakte mye tid i Trondheim i lag.

Du betydde nok uendelig mye for alle oss barna de årene, spesielt Kaia. Du var så trygg og god. Likevel klandrer du deg selv den dag i dag og føler du ikke gjorde en god nok jobb på den tiden. Det sårer meg ekstremt.

Kaia var en av de heldige som ble frisk. Nå lever i dag et flott liv. Hun har en kjærlighet som hun har arvet for deg, noe jeg fikk erfare i sommer.

Da jeg fortalte om spillavhengigheten min for første gang i 2016 ble du ekstremt fortvilet. Jeg gikk på det øyeblikket på flyskole i Bardufoss, og du ordnet straks flybilletter hjem. Du gjorde alt du kunne og hjalp meg økonomisk med refinansiering og ordnet hjelp til meg.

Jeg har skuffet og såret deg en rekke ganger i etterkant. Jeg har hatt mange “tilbakefall” og hver gang har du gjort alt du kan og mer enn det for å hjelpe meg. Jeg har faktisk mistet tellingen på hvor mange ganger du har vært der for meg.

Likevel klarte jeg å prestere å forråde deg på den værst tenkelige måten i fjor. Jeg stjal din identitet og tok opp lån i ditt navn. Etter alt det du har gjort for meg, var det det siste du fortjente. Smerten og usikkerheten dette har påført deg er ubeskrivelig. Du brånektet å anmelde meg og strittet imot da jeg og pappa forsøkte å overtale deg til å anmelde meg.

Jeg valgte å være åpen om det jeg har gjort. Dette har ført til at folk har kommet med kommentarer om at dere ikke er gode foreldre og at jeg har hatt en dårlig oppdragelse. Det er de største feiltolkningene som finnes, det er så feil.

Det vil ta lang tid før jeg vil være i stand å gjøre ting godt igjen og det smerter meg uendelig. Jeg er ikke så flink å vise følelser ovenfor deg, spesielt etter jeg har begynt på antidepressive, men smerten og sorgen jeg har for det jeg har gjort ovenfor deg er enorm.

Jeg fortjener ikke all den kjærligheten du har gitt meg gang etter gang. Det er ikke mange mammaer som hadde gjort alt du har gjort for meg.

Det er nok ikke mange som har opplevd alt det grusomme du har fått opplevd. Du er utrolig sterk og jeg er uendelig glad i deg.

Jeg vet at du tilgir meg, noe jeg ikke fortjener. Du er den beste mammaen og du fortjener så mye mer.

Jeg håper bare at jeg klarer å tilgi meg selv for det jeg har forårsaket deg.

Du klandrer bestandig deg selv for hva jeg har gjort, jeg håper du innser at det har ingenting med deg å gjøre.

Du er best, uendelig glad i deg ❤️

Klem, Sigurd.

 

Følg meg gjerne på Facebook

God Morgen Norge

Møt opp hos God Morgen Norge kl 07:05, så skal dere få sminke og frokost før dere er live 07:39.” Må si jeg er svært imponert over hvordan TV2 visste at sminke og frokost er den beste starten på dagen jeg vet om!

 

Neida, men jeg fikk prøve sminke for første gang! Make-up artisten brukte vel kanskje 1 minutt på meg, mens mamma fikk nærmere 30 minutt i skjønnhetsstolen. Diskriminering, vi er tross alt i 2020!…😭

 

Fra spøk til alvor, dette var spesielt. Etter jeg hadde fått på meg sminke satt jeg meg backstage og tok en kaffe. Ved siden av meg satt Hans Olav Lahlum med distrikts-og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre. Det var en TV backstage som viste programmet, og der sa programlederne “I dag skal vi møte Sigurd som har 2.5 millioner i gjeld og har svindlet til seg store summer”. Både Lahlum og Helleland kastet et kjapt blikk på meg, og jeg kjente et skikkelig ekkelt kick i hele kroppen. Det er så syyykt ubehagelig å gå ut med noe slikt, men jeg tror mange kan ha nytte av det, så jeg kjører på, tenkte jeg.

 

Jeg må si jeg er svært imponert hvor interesserte og givende programlederene Vår Staude og Peter Bubresko er. Full skryt til de, fantastiske mennesker. Før vi gikk live, kom de backstage og stilte mange spørsmål og virket som de syntes det var et viktig tema. De fortalte også at de selv kjente personer som har spilt bort huset sitt og millioner. Ikke nok meg det, men til og med vekteren som var backstage sa han hadde en venn som tok selvmord grunnet spilling for noen år siden. Etterpå tok de seg også tid til å snakke og håpte vi kan opprettholde kontakten.

 

Det var mye mer avslappende enn Nyhetssaken. Her ble jo det tross alt live og alt jeg sa kom med, noe som faktisk er mye mer behagelig enn når et timelangt intervju blir klippet ned til 4 minutter, slik det ble på Nyhetene (forståelig nok).

 

Så vår kjære Wenche da, for ei flott dame! Hun brukte mye tid på å snakke med både meg og mindre foreldre. Hun fortalte selv at hun gjør mye frivillig arbeid for hjemløse og rusavhengige. Hun er faktisk så god på ekte, som man får inntrykk av henne på TV.

 

Må si jeg ble svært imponert over hvor god jobb de gjør i God Morgen Norge, alt ble så avslappende og naturlig, dette fra et program jeg helt ærlig nesten aldri har sett på sjøl.

 

Meldingene renner desverre fortsatt inn fra ukjente som sier de sliter med å få hjelp for pengespill. Det er så utrolig trist å høre. Det viser bare at det er mye som må gjøres og tabuet må brytes ned.

 

Peace out,

Crazysig

Santander trakk kravet mot mamma!

 

Dette kom som et lyn fra klar himmel. Ganske nøyaktig et år etter jeg stjal brikken til mamma, misbrukte identiteten hennes og tok opp nærme 1 million i hennes navn, uten at hun ante noe som helst. Santander, den banken som har vært mest aggressiv og kjørt på med advokater mot henne, ga beskjed over telefon at de har trekt kravet mot henne. 

 

Oversikt over ID tyveriet:

SBanken – 370.000 dobbelt opp til 800.000kr

For ganske nøyaktig et år siden startet jeg det som ble et helvette meg, men ikke minst for mamma. Jeg stjal BankID brikken til mamma midt på natten i en grusom impulsiv handling. 370.000kr ble tilgjengelig på 2 minutter. Selve søknaden tok under 1 minutt og pengene var disponible på sekundet etter søknaden var sendt, midt på natta.

Neste dag betalte de ut lånet manuelt enda en gang. Slik ble det plutselig 800.000kr.

SBanken innrømte feilen og trakk kravet om den dobble utbetalingen mot mammaen min. De anmeldte meg for handlingen og økonomisk ansvarlighet for begge utbetalingene.

Status: Jeg er dømt for handlingen samt å betale tilbake SBanken 800.000kr, altså både det som ble utbetalt feil + det originale. De kjører fortsatt krav mot min mor på det første lånet på 370.000kr i tillegg til dette.

 

DnB – 100.000kr

DnB, sammen med Santander, innså at det ikke var mye penger å hente hos meg. De valgte derfor å kun anmelde meg for handlingen, men ikke det økonomiske ansvaret. De har kjørt sak om det økonomiske ansvaret mot mamma, men det er lenge siden det har vært en oppdatering fra de.

Status: Jeg er kun dømt for handlingen, men ikke økonomisk ansvarlig, siden de (kynisk nok), ikke anmeldte meg for det økonomiske ansvaret. De kjører enda sak mot mamma på det økonomiske.

 

 

Santander – 70.000

Både DnB og Santander så at jeg ikke ville klare å betale tilbake, slik at de valgte også å kun anmelde meg for handlingen og ikke det økonomiske ansvaret.

Dette medførte til at jeg kun ble dømt for handlingen, men ikke til å betale tilbake.

De har vært uten tvil den mest aggressive banken mot mamma. De har sendt advokater til forliksrådet og har svært aktive i presset mot mamma.

I går ringte Kredinor til henne og sa at Santander har valgt å frasi kravet mot mamma.

Status: De har som første bank trekt kravet mot mamma! De kommer nok til å anmelde meg på nytt for å få gjennomslag på at kravet skal på meg, men det er helt på sin plass. Mye bedre det enn at mamma blir presset.

 

Dette fortjente mamma, men fortsatt mye usikkert

Jeg er uendelig glad for at Santander trakk kravet mot mamma. Det har vært en så enorm påkjenning for henne, at dette fortjente hun virkelig over alt på jord. Det er helt ekstremt det hun har fått påkjent grunnet dette. At hun brånektet å anmelde meg sier bare litt hvor mye gull hjertet hennes er laget av.

 

Det blir spennende å se hva SBanken og DnB gjør nå. SBanken har tross alt fått gjennom dom på at jeg skal betale tilbake 800.000, så jeg synes det er veldig rart at de ikke har gitt seg mot mamma enda… 🤷‍♂️ Jeg er ikke noe juss-person, men synes det er spesielt hvis de skal få igjennom krav på totalt 1.150.000kr fra en søknad på 370.000kr.

 

 

Også svindelgjelden min..

Det er det desverre ikke så mye nytt å melde. Jeg har ikke hatt noen inntekt siste månedene. Der står det, takket være dere, 30.000kr tilbakebetalt – av 130.000.

Nå er jeg et også kalt inn til soning 21. februar, men den er søkt om utsettelse på til sommeren ettersom jeg muligens skal ut i praksis. Det er litt blandede følelser om å søke om utsettelse, jeg vil også inn fortest mulig for å kunne bli ferdig med fengslingen, slik at jeg kan starte å bygge opp igjen livet mitt.

Angående om jeg kan gå ut i praksis, så er det noe NTNU sentralt i Trondheim skal diskutere på et møte 24. februar.

 

Men min totale gjeld da?

Den vet jeg knapt selv. Håpløst å ha kontroll når inkassoselskapene bare selger kravene til hverandre og slenger på 3-4 tusen hver gang. Men 2.5 millioner-ish, kanskje? Jeg har ca. 1.1 million stående på meg i kreditt. Samtidig har jeg et lån som foreldrene refinansierte for meg på 800.000kr. Så har jeg ca. 100.000kr igjen i svindelgjeld, samt jeg er dømt til å betale tilbake SBanken 800.000kr. Jeg håper DnB slenger kravet på 100.000kr over på meg istedenfor moren min.

 

Min eneste prioritering per dags dato er å få betalt tilbake svindelgjelden. Min egen gjeld får jeg ta hensyn til etter jeg er ferdig med soninga og kan begynne å jobbe igjen.

 

Les også:

Identitetstyveriet og millionsvindelen

Året jeg ikke skulle fullføre

Moderne folkemord 

Pengespillavhengighet

 

Peace out, 

Crazysig