9 måneder fengsel

Sukk.

9 måneder fengsel er hva politiet ønsker. Mandag skal jeg i retten i en såkalt tilståelsesdom.

Det føles surrealistisk. Før rakettene sprengte 2019 til liv, hadde jeg aldri gjort noe som helst ulovlig i hele mitt liv. Jeg hadde vært et englebarn hele livet. Hvordan i all verden havnet jeg i denne situasjonen? Spillegalskap har drepte mine verdier og hele fundamentet mitt iløpet av en helg, som jeg har brukt 24 år på å bygge opp.

“Du er jo den siste jeg hadde sett for meg i fengsel, du er jo Sigurd liksom, Sigurd!” sa en gammel kompis fra ungdomsskolen til meg i går.

 

Jeg hater meg for hva jeg har gjort. Men det er på tide å innse at situasjonen er slik, og jeg må rydde opp i den. 

Møtet med advokaten

Advokaten så på meg med et alvorlig blikk mens han sa “9 måneder er dessverre realistisk, men vi skal gjøre vårt beste”. Jeg er klar for å ta min straff selv om det blir tøft. Mitt største ønske er jo selvsagt å gjøre opp for meg, det var derfor jeg anbefalte de jeg svindlet å anmelde meg. Namsmannen prioriterer nemlig straffbar gjeld over vanlig kredittgjeld. Problemet er at jeg nå har mistet jobben og all inntekt, jeg får ikke engang penger fra NAV før om 3 måneder, og så blir det kanskje fengsel i tillegg som gjør at jeg ikke får inntekt. Well well..

Håpet mitt er jo naturligvis at jeg kan få alternativ soning, dette i form av enten fotlenke eller samfunnsstraff. Jeg håper kanskje mest på samfunnsstraff, for da kan jeg gi tilbake til samfunnet istedenfor å koste samfunnet mer penger ved å sitte inne. Samtidig kan jeg kanskje ha en inntekt slik at jeg kan få betalt tilbake.

Om det blir 9 måneder jeg blir dømt til, er ikke lett å si. De månedene er inkludert 25% tilståelsesrabatt, samtidig som man soner 2/3 hvis man oppfører seg pent, det vil si 6 måneder i praksis. Håpet mitt er å få den ned til 4 måneder, slik at fotlenke kan bli et alternativ, men det får tiden vise.

De som har lest mine tidligere innlegg vet litt av historien bak. Jeg kommer ikke til å fortelle den på nytt i detaljer nå. Tidligere innlegg ligger under denne artikkelen.

Jeg må fokusere fremover, legge alle kortene på bordet og innrømme mine feil. Det blir feil å late som det aldri har skjedd og jeg må bare legge meg flat.

Mitt neste innlegg blir å handle om hvorfor jeg blottlegger meg slik offentlig, til tross for alle advarsler fra helsepersonell og psykologer.

Peace and love,
CrazySig

2 kommentarer
    1. Hei Sigurd!
      Kom tilfeldigvis over siden din, og her har jeg nå lest alt fra bunn til topp. Rettere sagt fra starten og frem til dette innlegget. Først må jeg si at du skriver veldig bra. For det andre så synes jeg det er fantastisk av deg å være åpen om det du går gjennom nå og har vært gjennom tidligere. Som du skriver selv, dette er tabu som ikke snakkes om. Og ja, det trengs å komme frem i lyset. Man er aldri den eneste i verden som opplever noe, og andre som har vært eller er i samme situasjon som deg kan nå se at de ikke er alene. Og du, ikke hat deg selv for hva du har gjort. Hat er et av de sterkeste ordene vi har i ordboka. Dette kan skje hvem som helst.
      Jeg heier virkelig på deg, og vil følge deg videre på din reise. Du og historien din fortjener å bli hørt (lest)!

    2. Hei! Tusen takk for meldingen din! Jeg håper helt klart jeg kan være et slags skrekkeksempel for andre. Det er mange som sliter med dette.
      Igjen, tusen takk! <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg