Ned 10 kg på 2 måneder!

 

For 2 måneder siden tok en fengselsbetjent med meg på en fjelltur. “Den er ikke så tung”, sa hun før turen. Neida, før vi var ferdig med 1/5 av fjellet, var jeg så gåen at jeg måtte kaste inn håndkleet. Det føltes ut som jeg ble kvalt, og vi hadde knapt startet å gå.

Jeg innså at noe måtte gjøres, så jeg hoppet på vekta da jeg kom tilbake til fengselet. 104.5 kg blinket på displayet. Fuck. Jeg har aldri vært så tung før. Samtidig fant jeg frem et målebånd og sjekket magen, 115cm… Det var på tide å få fart på ræva, like så greit å gjøre det når jeg var innelåst. Tenkte jeg skulle sjekke hvor mye jeg kunne gå ned før jeg ble sluppet ut.

 

Planen var “enkel”:

– Spis mindre, spesielt mindre karbohydrater før kveld, men skal likevel forsatt spise god mat av og til

– Trene cardio minst 5 ganger i uken, samtidig som jeg trente styrke.

 

Samtidig ble jeg kjent med en “treningsgal” medfange. Han er sånn som du kanskje typisk ser for deg som kriminell. Høy med enorme muskler som minte meg om Arnold Schwarzenegger, samtidig som han kunne se litt skummel ut. Det viste seg at han var utrolig snill og var helt ferdig med all kriminalitet. Han begynte i tillegg å dra med meg på knallhard styrketrening 5 dager i uken.

 

Cardioprogrammene jeg byttet på var:

Sykkel 5×4 intervall: 10 minutters oppvarming og 3 minutters aktiv pause mellom intervallene.

Tredemølle: Fokus på fettforbrenning. Gå 6km/t med varierende stigning på mellom 5% og 12% i 90 minutter.

 

Resultatene viste seg ekstremt fort. Første 2 ukene gikk jeg ned 3kg som ga meg et skikkelig kick. Ettersom jeg begynte å trene styrke også, gikk det naturligvis en del saktere, men jeg gikk forsatt fort ned.

 

Nå etter 2 måneder er resultatet ned 10kg og ned 6cm rundt magen. Det er faktisk utrolig artig å at man går ned så fort! 6 cm rundt magen følte jeg ikke hørte meg så mye om, men så tok jeg frem målebåndet og sammenlignet, det er faktisk overasskende mye! Digg at tskjortene begynner å passe igjen!

Her ser du hvor mye 6cm faktisk er😳

 

Målet mitt er å komme meg ned mot 80kg, så jeg har forsatt en god del igjen. Men nå som jeg er på fotlenke er jeg også nødt til å gå 3 timers tur hver dag, som bla. er opp en liten fjelltopp, så det er håp at jeg skal klare det!

 

Peace out,
Sigurd

 

Følg meg på:

Facebook

Instagram

 

 

Les også:

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Kjære mamma
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap
Pengespillpolitikk – En optimal løsning
Nettroll og hat

 

Fra fengsel til fotlenke

Endelig kan jeg avslutte et kapittel i livet mitt, fengsel.

Tre måneder har gått, og jeg oppfylte kravene for fotlenke, som gjør at jeg endelig kan gå over til å sone de tre siste månedene med lenke.

Mye har skjedd siden jeg dro inn. Å slippes løs etter å ha vært inne en stund føles veldig rart. Følelse av skremmsel, lettelse, skyldfølelse, skam, angst og glede gikk gjennom hodet mitt, noe som gjør at man blir ekstremt svimmel og rar.

Lenken

Turen fra Hustad gikk rett til Molde hvor jeg ble pålenket en litt ubehagelig, men relativt liten lenke rundt foten.

Den er heldigvis lett å skjule under sokken og buksa.

Jeg fikk sendt med meg en sentral som ligner rett og slett på en gammeldags telefon. Der er ingen GPS i lenken, så den registerer kun om jeg er hjemme eller ikke.

Når jeg er hjemme, har jeg lov å være innenfor husets fire vegger, samt platting/veranda. Jeg har ikke lov å gå ut i hagen eller til postkassen/garasjen.

Jeg får 5 timer permisjon i uken, som er forhåndsbestemt, disse kan jeg bruke på handling, besøke venner, eller hva enn jeg vil.

 

Rehabiliteringen

Et av kravene for å få lenke er at man skal være sysselsatt 20 timer i uken. I august skal starte på et nettstudie i Cyber Security som oppfyller kravet. Men frem til det er det bestemt at jeg kan gå fjelltur som et alternativ. Det betyr at jeg skal gå 3 timers fjelltur på en forhåndsbestemt hver dag.

Ruten jeg skal gå er opp skiheisa ved Emblemsfjellet og rundt i det området. Jeg må gå den hver dag mellom kl 12. og kl 15.

 

Strengt

Når jeg går turer må jeg gå presist kl 12, ikke 5 minutter før eller 5 minutter senere. Det samme gjelder når jeg kommer tilbake fra turen. Om jeg er forsein eller for tidlig, går det en alarm hos vaktsentralen.

Det samme gjelder sonen, om jeg går ut i hagen eller til postkassen, går alarmen. Om alarmen går, risikerer jeg å bli ført rett tilbake til nærmeste fengsel.

De skal ta flere stikkprøver i uken. Dette inkluderer uanmeldte besøk hjem hvor de tester meg for alkoholinntak. De kontrollerer også at jeg går riktig rute på tur.

Det er strengt, og det er bra det er strengt. Det er tross alt en del av soning, og skal tilsvare fengsel.

 

Kravene for å få fotlenke er forøvrig:

– Dom på under 4 måneder, eventuelt 6 måneder til forventet prøveløslatelse, med minstekrav om å sone 1/3 av fulltid i fengsel

– 20 timer sysselsetting i uken

– Alkohol- og rusfrihet til enhver tid

– Ikke volds- eller seksualforbrytelse

– Ingen pågående saker hos politiet

– Lav gjentakelsesfare

Det positive og negative

Det positive med fotlenke er at jeg får mulighet til å skaffe meg inntekt igjen, som gjør at jeg kan fortere få betalt tilbake de siste som jeg svindlet på Finn. Samfunnet sparer også titalls millioner kroner i året på å ha personer på lenke, istedenfor i fengsel.

Det “negative” er jo at det er en mildere form for straff, så at jeg på en slags måte slipper billigere unna. Straffen er frihetsberøvelse, noe jeg helt klart mister med lenke, men den er åpenbart ikke så psykisk tung som fengsel. Dette kan jo kanskje være støtende for noen. Jeg fortjener jo straffen min, men jeg er uendelig glad for at jeg kan fokusere på å komme meg videre i livet nå og få  fortere gjort opp for meg økonomisk.

 

Blogging

Jeg er veldig usikker på om jeg skal fortsette med blogging, men jeg tenker iallefall å lage en slags serie med blogginnlegg som handler om hvordan det er å sone med lenke.

 

 

Følg meg gjerne på Facebook

Peace out,

Sigurd