De 2 første ukene i fengsel

Egon Olsen

Du husker kanskje scenen fra Olsen banden hvor man ser Egon Olsen går ut av fengselet. Jeg følte det litt sånn, bare i revers.

De høye gjerdene med piggtråd øverst omringet fengselet akkurat som man ser på Hollywood filmer. Det var og merke ikke dit jeg skulle, for ved siden av var det en lav avlang brakke hvor det stod et skilt “Åpen Avdeling”. Jeg snudde meg mot min far og ga han en god hadeklem, mens fotografen fra p3 tok de siste bildene. “Vi ses snart” sa han, mens han gikk inn i bilen og kjørte av gårde.

Mens jeg gikk mine siste skritt på frifot gikk det mange tanker gjennom hodet mitt. “Hvordan skal det gå med økonomien min..? Hvordan er de andre innsatte? Blir jeg gal av dette?”. Det var bare noen av tankene som slo meg.

Første dagen var forsåvidt grei. Jeg ga fra meg alt jeg hadde med meg og ble vist rommet mitt. Rommet mitt, eller cellen, var ganske gammel, hadde typiske slitte innredning og alt var i eiketre. Fengselsbetjenten gikk ut av rommet mens hun sa “Du bestemmer selv når du låser rommet ditt. Roter du bort nøkkelen så tar vi penger fra lønnen din, 200kr.” Det høres kanskje ikke så mye ut, men når man får 72kr dagen så er 200kr faktisk 3 arbeidsdager, så det var absolutt ikke kult å miste nøkkelen.

Det var lite å gjøre på rommet, bortsett fra å se på TV. Jeg liker å være sosial, så jeg straks ut og satt meg i en utslitt burgunderrød sofa i fellesstua. Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen og smågrumsette stemme bak meg sa “Så du er ny jaa, hehe. Det er kaffe på kanna på kjøkkenet, bare forsyn deg. Du betaler ved å banke på cella mi i kveld, hahah”. Jeg flirte til smånervøst tilbake. “Neida, kaffe er gratis, slapp av!”.

Det sosiale

Dagene ble lange, men jeg fant meg raskt til rette. Jeg fikk meg jobb på kjøkkenet, og på fritiden ble det mye biljard og tv titting. Det er i grunn ikke så mye annet å finne på når man ikke har noe kontakt med omverden og ingen Internett. Det føltes i grunn som å bli dratt tilbake til 80 tallet. Det er iallefall slikt jeg prøvde å forestille meg det.

De andre innsatte på åpen avdeling var stort sett greie. Det var alt fra de typiske kriminelle til de man aldri hadde sett for seg i fengsel. Noen satt inne for promillekjøring, noen for vold, noen voldtekt og noen for svindel, akkurat som meg. På åpen avdeling er det slik at man aldri blir låst inn, så det er mulighet for å stikke av når man vil uten problem. Velger man å gjøre det, blir man vel og merke etterlyst og får forlenget straff. Dette gjør at de som er på åpen er de som blir ansett som trygge, så jeg opplevde aldri noe ubehag eller følelse av å bli låst inn. Det verste var tap av frihet.

Rehabilitering?

Men hvordan skal jeg bli rehabilitert her inne? I Ålesund gikk jeg nemlig til ukentlig behandling for pengespill, men mistet naturligvis dette når jeg måtte 3 timer vekk til Hustad for å sone. Dommeren sa til meg at et av grunnene til at jeg ikke fikk samfunnsstraff, var fordi jeg ville få behandling i fengselet. Jeg var dermed kjapp med å ta kontakt med helseavdelingen slik at de kunne henvise meg videre. Det var personer som tidligere hadde fått behandling for pengespill hos spesialister i Molde, mens de sonet. Legen skrev raskt en henvisning til Kristiansund for behandling, slik at oppholdet faktisk kunne gi noe mening.

2 uker senere ble jeg rett og slett kastet ut av fengselet. Dette skrev både TV2 og NRK om, samt jeg blogget om det. Jeg klaget med en gang på vedtaket, og ble lovet at jeg skal få reise inn igjen 15. April, altså i morgen.

Avslag på behandling

Mens jeg var hjemme, fikk jeg svar angående henvisningen min om behandling. “Søknad om behandling for pengespill er avslått, grunnet manglende ekspertise”. Det er ganske ironisk etter Blå Kors skrøt hvor utbredt og god behandlingen er over hele landet, direkte på TV2, mens personer som søker hjelp får avslag fra offentlige sektorer.

I morgen tidlig reiser jeg tilbake. Det er et krav at man må ha fullført 1/3 av dommen hvis man skal ha fotlenke, så dermed vil jeg inn igjen fortest mulig, slik at jeg kan få behandling igjen, fortsette å betale tilbake, samt begynne på studier. Jeg må forøvrig også inn på lukket avdeling (høy sikkerhet) i 2 uker, som tiltak i tilfelle jeg kan være smittebærende med korona.

Det er ikke lenge til p3 publiserer dokuen om meg, men da sitter jeg nok inne bak lås og slå. Dere får følge meg de 😉

Peace out,
Sigurd

 

Følg meg på: Facebook

Les også:

Min historie:
Kaoset
Fallet – Flyskolen
Fallet – Svindelen
Identitestyveriet og millionsvindelen
Året jeg ikke skulle fullføre

Mitt liv:
Kjære mamma
Vi skal på God Morgen Norge!
Santander trakk kravet mot mamma

Temaer:
Selvmord
Spillegalskap
Pengespillpolitikk – En optimal løsning
Nettroll og hat