Livreddende lillesøster

Det banket på døra. Jeg satt på rommet og skalv, mens lillesøsteren min åpnet døra. Hun tok støyten fra både politi og noen av ofrene for meg.

Jeg har påført mine nærmeste en forferdelig smerte og ubehag, det er ikke det tvil på. Uken etter jeg hadde begått svindelen tok mange kontakt med meg. De fleste ringte eller sendte meldinger, mens noen oppsøkte huset. Grunnet min økomiske situasjon må jeg bo i kjelleren hos mindre foreldre. De var i Spania, mens jeg og lillesøsteren min, Kaia, var aleine hjemme.

 

Mine søsken, Nikolai, Kristian og Kaia Emilie

BANK BANK

Noen truet med at de skulle komme og banke meg. Jeg hadde angst, satt kun i kjelleren og hatet meg selv. Jeg ante ikke om noen ville gjøre alvor av truslene. Det var noen kjente av de jeg hadde svindlet valgte å oppsøke huset. Jeg satt i kjelleren og tenkte på å ta livet mitt. Søsteren min åpnet og sa at jeg ikke var hjemme. Hun skjønte at jeg ikke ville takle å snakke face to face på det tidspunktet, hun reddet meg på mange måter der. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å levd med flere påkjenninger på det tidspunktet.

Enda et bank!

Tenk å være 17 år og bo med en storebror som har begått en kriminell handling, man vet ikke hva som skjer i det neste tidspunktet eller om man er trygg i eget hjem. Denne gangen var det politiet som banket på og min søster åpnet. De skulle ha kontakt med meg, og hun kunne ikke lyve for de. Politiet kom ned i kjelleren, det var en kvinnelig og mannlig politibetjent. Den mannlige krevde å se hva jeg eide og krevde å se nettbanken min. Det hadde de åpenbart ikke rett til, men jeg turte ikke å si noe mot de, så de fikk se nettbanken min og de 23 ørene jeg hadde der. Politimannen krevde så at jeg skulle begynne å selge eiendeler, og skrev ned navnet til søskenbarnet sitt. Jeg hadde svindlet søskenbarnet hans, og han mente jeg skulle starte å betale tilbake han.

Livredderen

Samme kveld satt jeg med ned på kjøkkengulvet og holdt en kniv i hånden. Det var da jeg ville ta livet mitt, jeg så ingen løsninger lengre. I etasjen over satt lillesøsteren min og ante ingen fare. Tenk om hun hadde kommet ned og sett resultatet av det jeg hadde tenkt å gjøre. Det ville ødelagt henne i evig tid og det ville vært utrolig egoistisk av meg å påføre henne noe slikt.

Dette var heldigvis ikke noe hun fikk oppleve, men påkjenningen å få vite i etterkant at det kunne ha skjedd, har vært grusomt for henne.

Det kan hende at jeg hadde valgt å fullføre selvmordsforsøket hvis jeg hadde fått flere påkjenninger. Jeg skal ikke se bort ifra at Kaia reddet livet mitt den uken.

Tror jeg kan si at jeg har verdens beste lillesøster.


Innsamlingen jeg kjører for å klare å betale tilbake, setter enorm pris på hjelpen:

https://www.spleis.no/project/91041

Sosiale medier:

Instagram: Sigurdsun

Snapchat: Crazysigg

Identitetstyveriet og millionsvindelen

Nå gikk alt fra krise til tragedie. Gjelden min nærmet seg 1,5 million.

Et evig slit

Jeg hatet å spille, det var det verste jeg visste om, likevel klarte jeg ikke å stoppe. Det var kun sport jeg bettet på, casino hektet meg aldri. Av alle sporter var det tennis jeg satset mest på. Det var flere ganger jeg var nær å kaste opp mens jeg gjorde det og nesten hver gang ønsket jeg å ta livet mitt. Gjelden min økte med nesten 300.000kr i året og jeg så ingen løsninger. Hva f… skal jeg gjøre?

Jeg var godt likt av mennesker rundt meg. Sett bort fra spillingen var jeg en god person, men spilleproblemer er så lett å skjule.

Det var januar. Jeg hadde et nyttårsforsett om at jeg skulle komme meg på bena psykisk, begynne å trene igjen og begynne å studere. Likevel hadde jeg ikke samvittighet til å gå ut av huset, jeg begynte å få delvis angst ettersom jeg tenkte konstant på min økonomiske situasjon.

Identitettyveriet

Jeg havnet i en slags psykose, det er umulig å forklare. I et utrolig svakt øyeblikk klarte jeg å få tak i min mors BankID uten at hun visste om det.  Jeg logget på PCen og ville mer eller mindre bare sjekke hvilke lån “jeg” kunne få tilbud om. BankNorwegian tilbød 600.000, samvittigheten min avslo tilbudet blankt. SBanken var mindre generøs, de tilbød 370.000kr og før jeg visste ordet av det var de utbetalt. Det tok under 1 minutt fra jeg søkte til pengene var på kontoen.

At en desperat og suicidal pengespillavhengig person tilgang får tilgang til så mye penger er sjeldent en god kombo.

Jeg er faktisk interessert i sannsynlighet. Derfor visste jeg at mitt beste sjanse for å vinne tilbake var å sette mest mulig på færrest mulig kamper. Det var en desperat og idiotisk handling. Jeg husker ikke i detaljer hva jeg satset på, men det var en høy sum på få kamper. Guess what, jeg tapte.

Panikken brøt seg ut. Jeg var kriminell, jeg hadde svindlet min mor, hun som har støttet meg igjennom alt og ofret alt for mye for meg. Å innse at man har forrådt noen så nær, er en følelse jeg håper ingen andre opplever. Det er helt ubeskrivelig forferdelig. Jeg ville ta livet mitt, noe så ekstremt mye. Samtidig hadde jeg ikke samvittighet til det, for da hadde jeg forlatt moren min med alle disse økonomiske utfordringene.

Jeg sov ikke, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å innrømme at jeg hadde svindlet min mor, klarte jeg heller ikke. Det var flere ganger jeg hadde tenkt å gjøre det, men følelsen av å innrømme noe sånt føltes værre enn å vri en kniv i hjertet.

Dobbel tragedie

Neste dag fikk jeg en melding fra SBanken. “Lånet ditt er nå utbetalt”. De gjorde en enorm feil og betalte ut lånet 2 ganger selv om jeg kun søkte 1 gang. 370.000 var plutselig blitt til 740.000. Jeg var blitt en svindler i millionklassen.

I løpet av de neste dagene oppdaget min mor det. Mye frem og tilbake, men alle kortene ble etterhvert lagt på bordet. Jeg og min far fikk overtalt moren min til å anmelde meg. Dette var helt nødvendig for å starte en kamp mot bankene, slik at lånene kan stilles mot meg og ikke min helt uskyldige mor.

Det verste for min mor var nok å anmelde sin egen sønn. Jeg har pådratt henne utenomjordiske smerter og store økonomiske utfordringer.

Det var dette som etterhvert gjorde slik at jeg begynte å selge alt jeg eide, alt fra mobiltelefoner til datamaskinene mine. Dette utløste også senere Finn svindelen som jeg har skrevet om tidligere.

Dommen. Fortjent.

Onsdag forrige uke ble jeg dømt til 1-års fengsel, men med en tilståelsesrabatt på 25% blir dette 9 måneder, samt jeg ble dømt til å betale tilbake 950.000kr innen 2 uker.

Jeg tar ikke det tungt at jeg er dømt til fengsel. Det er rett og slett en brutal konsekvens av det jeg har gjort og det er en fortjent straff. Jeg må rett og slett bare ta den.

Paradokset er nok at dommen går hardest ut på de jeg har svindlet. Grunnet min økomiske situasjon har jeg bodd hjemme, men betalt inn 8000kr til mine foreldre for å dekke lånene de har hjulpet meg med. Når jeg skal inn i fengsel, vil jeg ikke ha mulighet til det og det straffer dem økomisk. Jeg vil heller ikke ha mulighet til å betale tilbake de jeg har svindlet, da jeg vil være uten inntekt.

Både jeg, min advokat og min mor som anmeldte meg håpte jeg skulle få samfunnsstraff. Dette slik at jeg kunne ha en inntekt ved siden av til å betale offrene. Dommeren var ikke enig, og han mente at det var best for samfunnet at jeg blir låst inne.

Jeg er usikker på om jeg skal anke eller ikke. Hvis jeg anker så er det hovedsakelig for offrene sin del. Det spiller ikke så stor rolle for meg personlig hva jeg får.

TV2, NRK og Sunnmørsposten kontaktet meg og uttrykt at de ønsker å lage sak om historien min. Hvis jeg velger å gjøre det, så er det viktigst for meg at fokuset blir generelt gamblingproblem, ettersom så sykt mange sliter med det.

 

Kanskje jeg har godt av fengsel og en “pause” fra alt.